Formidlingspåskjønnelsen ble for første gang delt ut i fjor. Gjennom flere år har vi sett at elevene er svært dyktige i å formidle sine prosjekter både til medelever, til medier og offentlighet generelt.  I år har vi blant annet sett elever som har presentert for formannskapsmøter, rektorer og lærere, latt seg intervjue av aviser og besøkt Stortinget. 

Bakgrunnen var et ønske om å løfte frem enda flere av elevprosjektene. Hver skole kan i tillegg til de ordinære prosjektene levere inn to kandidater til formidlingspåskjønnelsen. Dette kan ikke være de samme prosjektene som er levert inn til juryen i hovedkonkurransen. Det er tenkt som et supplement til de andre prisene og er tenkt å gå til elever som gjør en god innsats med formidling. 

Eksempler på dette kan være at det formidles i nye formater, for eksempel som en forskningsplakat eller en podkast. Det kan også være forskningsrapporter som presentere funna sine på en levende og engasjert måte, eller gir en spesielt fin innsikt i et tema og løfter frem viktige problemstilling. 

Vi har i år valgt å dele ut tre formidlingspåskjønnelser à 2000 kroner. Vi håper dette kan være en fin oppmuntring til videre formidling og forskning for elevene som mottar den. Vi håper også at det vil synliggjøre for deltagende lærere og skoler at forskningsprosjektene som leveres inn kan ha mange ulike kvaliteter.  

Tre formidlingspåskjønnelser 

De tre som får årets formidlingspåskjønnelser er ikke rangert, men har fått påskjønnelsen for ulike kvaliteter. De er derfor omtalt i tilfeldig rekkefølge.  

Atlanten videregående skole ved Ivri Møller Bjerkholt med prosjektet Må man ha en digital identitet for å bli integrert i Norge? 

Prosjektet undersøker hvilke digitale utfordringer personer med innvandringsbakgrunn opplever, hva konsekvensene er av dette og hva som kan gjøres for å minske utfordringene. Prosjektet har et originalt fokus på produksjon av et digitalt utenforskap. Forskningsrapporten tar utgangspunkt i både digitale litteraturstudier, samtaler med fagpersoner og seminstrukturerte intervju med innvandrere. Her er det lagt ned et stort arbeid og gjort en rekke intervjuer med både informanter og eksperter, og det er veldig fine rapporter fra gode dybdeintervjuer og bruk av en imponerende mengde kilder. 

Møller Bjerkholt undersøker om digitaliseringen skaper ulik tilgang til informasjon, at de digitale verktøyene og kostnadene knyttet til dem kan bli en barriere i integreringen. Særlig kan utfordringen være knyttet til lang ventetid på personnummer og dermed videre tilgang til BankID.  

Prosjektet belyser en problemstilling som mange ikke tenker over, men som har store ringvirkninger for enkeltmennesker og samfunnet generelt. Det er også klare og fine anbefalinger på slutten som foreslår konkrete løsninger og grep som kan tas, blant annet tilbud om ulike typer identifikasjon og ytterligere tilrettelegging på ulike språk.  

Underveis i rapporten gjøres det gode refleksjoner rundt selve forskingsprosessen og de nødvendige justeringene som er blitt gjort underveis. Et vellykket prosjekt som egner seg til formidling! 

St. Olav videregående skole ved Kathrine Strand og Viljar Bergslien med prosjektet Tilrettelegging for dysleksi i skolen.

Dette prosjektet ser på skolens tilrettelegging for elever med dysleksi, og også hvordan hverdagen til elever i ungdomsalder blir påvirket av dysleksi. I prosjektet undersøkes det om elevene og lærerne opplever at disse forpliktelsene blir fulgt opp i praksis. Elevene bruker egne erfaringer på en svært god måte og reflekterer også svært godt rundt dette.  

Underveis gjøres det solide metodologiske refleksjoner og valg. Det er også gjort gode forskningsetiske valg underveis. Det gjøres ryddig rede for diagnosen dysleksi, forskning gjort på feltet og hvilke rettigheter disse elevene har. Funnene viser at det er stor avstand i hvordan tilretteleggingen er ment å være - og hvordan elevene selv opplever den. Det vises også til at lærerne mangler opplæring i hvordan tilretteleggingen bør skje. Strand og Bergslien får dermed frem viktige erfaringer fra ulike perspektiver –  fra både elev og lærer. 

Forskningsprosjektet er svært godt skrevet, og viser i seg selv hvordan klarspråk og tydelig formidling kan gjøres!  

Oslo Katedralskole ved Max Tømmeraas-Thill, Lin Amalie Bergtun Eliesen og Oda Kalløkken med prosjektet A deep dive into the realm of Sea Monsters in Renaissance maps.  

I dette høyst originale prosjektet undersøkes det hvordan sjømonstre ble fremstilt på kart fra renessansen, hvilken betydning de ble gitt og hvordan de påvirket sin samtid. Gjennom sin undersøkelse klarer de på en god og tydelig måte å få fram at havet har vært et sted for både religiøse og sekulære spekulasjoner om hva som finnes i dypet.  

Elevene tar utgangspunkt i kartet “Carte marina”, et kart laget av den svenske biskopen Olaus Magnus i 1539. Dette kombineres med historiske og nåtidige kilder, deriblant Erling S. Sandmo og Benedicte Gamborg Briså. De har funnet inspirasjon og kilder i skoles eget bibliotek, og viser forbilledlig hvordan man kan ta i bruk fysiske kilder, som også kan finnes internt. Dette kombineres videre med både dokumentanalyser og dybdeintervjuer som samlet sett gir et svært rikt materiale. 

Prosjektet har et smittende engasjement og en svært klar og tydelig engelsk språkføring. Elevene viser bredden i humanistisk forskning –  og hvor spennende det kan være å forske på hvordan mennesker danner virksomme forestillinger om verden, sekulære som religiøse. 

Veien videre 

Tiltaket med formidlingspåskjønnelser gjennomføres i år for andre gang, og vi i Holbergprisen i skolen håper å videreføre tiltaket i kommende år. Vi har i år lest en fantastisk vifte av prosjekter, som alle fortjener å bli lest bredt. Gratulerer til dem alle for vel gjennomført arbeid!