På lærerseminaret ble det sett nærmere på hva forskningsetikk egentlig er og hvordan etiske prinsipper påvirker grensene for utøvelse av forskning. Det ble også gjennomgå konkrete eksempler på forskningsetiske problemer og utfordringer som kan oppstå i forskningsprosessen. Se programmet her.

 De tre foredragsholderne, filosof og foredragsholder Einar Øverenget, professor i folkloristikk ved UiB, Bente Gullveig Alver og postdoktor ved sosiologisk institutt ved UiB, Bente Blanche Nicolaysen hadde hver for seg interessante og gode innfallsvinkler til temaet forskningsetikk.

Øverenget snakket om handlinger som er lovlige, dvs på rett side av loven, men at de på samme tid kan være lite kloke. Skillet mellom moral og etikk, hvor moral blir definert som oppfatninger av rett og galt, mens etikk blir mer utøvelse av skjønn. I denne forbindelsen kom Øverenget inn på to ting som kan skape tankeløshet, og i neste ledd være uetisk. Det ene er rutiner, og det andre er konformitet. Begge disse to virker “sløvende”, og kan føre til at en fraskriver seg ansvar for sine egne handlinger. Klassisk eksempel på dette er uttrykket “Jeg gjorde det fordi alle andre gjorde det.”

Bente Alver tok for seg en rekke etiske dilemmer i forhold til forskningstema en velger å forske på, hvilke utfordringer en står overfor i intervjusituasjoner og i utforming av gode spørsmål til spørreskjemaer. En rekke spørsmål kan være både gode og interessante, og har i mange tilfeller vist seg å bringe forskningen fremover. Men det betyr ikke at det er etisk riktig å stille disse spørsmålene. I enkelte tilfeller går en forsker for langt i å invadere informantens privatsfære. Alver henviste til og anbefalte nettsidene til etikkcom.no, for gode råd og veiledning med hensyn til forskningsetikk. På disse nettsidene blir temaet behandlet på en oversiktlig og informativ måte. Bente Nicolaysen, faglig ansvarlig for lærerseminaret, delte noen refleksjoner rundt doktorgradsarbeidet sitt som omhandler kvinners frivillige arbeid i husmorlag i Bergen og Midt-Hordaland 1950-2000.

Nicolaysen gjorde en rekke livshistorieintervjuer med kvinner til doktogradsarbeidet, og reflekterte over hva informantene hennes ga henne som forsker, hvor mye de delte av sin person og sitt liv, og hva det forplikter som for forsker å ivareta all denne informasjonen på en respektfull måte. Hun reflekterte i denne sammenhengen over hva en som forsker kan gi tilbake til informantene eller intervjuobjektene. Åpenhet og ærlighet mot informanten kan en og bør en gi tilbake som forsker. Informanten bør få se gjennom intervjumaterialet, og bli gjort godt kjent med hva de er med på i forskningsprosjektet. Lærerene som var tilstede på seminaret delte erfaringer om hvordan de kan veilede elevene i forskningsarbeidet, hvilke utfordringer elevene kan ha i forhold til valg og avgrensning av forskningstema, og lære dem å skille mellom tema og problemstilling. Dette var grunnleggende ting, men noe de mente var lurt å bruke god tid på i starten.

Det ble også dislutert hvor mye tid hver enkelt skole og lærer satte av til forskningsprosjektene med Holbergprisen i skolen, og her kom det tydelig fram at det er ulik praksis fra skole til skole. Noen av skolene jobber mer tverrfaglig og med andre lærere, og får dermed mer tid til prosjektene. Andre skoler hadde hele blokkdager/fagdager satt av til arbeidet, mens andre jobbet mer sprett. Et godt tips som ble gitt fra flere av lærerne, er at elevene får karakter på forskningsprosjektet sitt, og at det vil inngå i det arbeidet de ellers måtte gjort på skolen, der de fleste må gjøre et prosjektarbeid.