Intervju av Helene Askeland Thuen

Fagjuryen er ansvarlig for å kåre vinnerne av Holbergprisen i skolen. I år går denne prosessen fra 19. april, som er fristen for innlevering av bidrag, og kulminerer i jurymøte 8. mai. Her blir den store diskusjonen om hvem som er verdig vinnertitlene tatt. Foruten å kåre vinnerne gir juryen skriftlig tilbakemelding på alle rapportene. Juryen består, i tillegg til Ketil, av to forskere samt en lærerrepresentant.

Hei, Ketil! Du er helt ferskt medlem av fagjuryen til Holbergprisen i skolen, som har den viktige oppgaven å velge ut prisvinnerne. Hva gleder du deg mest til med arbeidet?

Jeg gleder meg aller mest til å lese oppgavene. Jeg er veldig spent på hvilke temaer som er valgt, hvilke problemstillinger som er reist og hvordan de har søkt å svare på problemstillingen. Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye. Som historiker håper jeg at oppgavene på et eller annet vis også har en historisk dimensjon. 

Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye.

Til hverdags er du førsteamanuensis i historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på Universitetet i Tromsø. Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut?

Jeg kommer til vanlig på jobb litt over klokka åtte. Det første jeg gjør er å hente meg kaffe, kanskje slå av en prat med en kollega, før jeg går gjennom e-posten og sjekker sosiale media. Har jeg undervisning den dagen, gjør jeg de siste forberedelsene før forelesingene. Om ikke starter jeg med å skrive. For meg er skriveprosessen den viktigste delen av forskning. Gjennom skrivingen bryter jeg kildene mot tidligere forskning og teori. Dette synes jeg er det mest spennende og givende med å være forsker, selv om selve skriveprosessen ofte kan være seig, tung og vanskelig. Midt på dagen skjer det mer, da er det ofte møter, undervisning eller veiledning av studenter. Til vanlig avslutter jeg dagen på kontoret litt før klokka fire. På kvelden tar jeg som regel opp arbeidet igjen, da leser jeg eller skriver mer. 

Hva har vært dine forskningsområder, og hvordan endte du opp med dem?

Moderne historie er mitt forskingsfelt, og da særlig 1900-tallet og 2000-tallets historie. På et overordna plan har jeg bestandig vært fasinert av og interessert i hvordan samfunnet har blitt transformert de siste 150 år. Hva har vært drivkreftene, hva har samtidas aktører tenkt og ment, hva har bestått og hva har endret seg. Doktorgraden min skrev jeg om de samepolitiske pionerne på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg har også arbeidet med fremveksten av Nord-Norge som region og skrevet om SpareBank1 Nord-Norges historie fra 1989 og fram til 2014. At det ble slik er litt et resultat av interesse og litt av flaks. Noen ganger er det faglig nysgjerrighet som har drevet meg, andre ganger har jeg blitt invitert til å delta i forskningsprosjekter som har ført meg inn i nye forskingsfelt. I den stillinga jeg har nå har jeg et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie etter 1850.

Hvordan ser veien til forskeryrket ut?

Lang og kronglete. Slik var det i alle fall for meg. Først tok jeg lærerutdanning, så begynte jeg å studere historie. Å få doktorgradsstipendiat var ikke lett, men etter å ha søkt noen ganger hadde jeg arbeidet fram en god nok søknad og fikk endelig tilslag. I 2006 startet jeg på min doktorgrad, det vil si selve forskerutdanninga, og etter det har jeg stort sett arbeidet med forskning og undervisning på Universitetet i Tromsø.

Å kjenne på gleden av å ha lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosjekt.

Hvorfor er det viktig at også elever driver med forskning?

For det første for å lære seg hvordan ny kunnskap blir til, det være seg innen humaniora og samfunnsvitenskap eller andre fag. For det andre for å kjenne på gleden av å lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosess.

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. 

Elevene som deltar i neste års skolepris står overfor sitt første store forskningsprosjekt. Hvilke tips vil du gi dem?

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. Avgrens problemstillinga, gå i dybden, og ikke gi deg før du har et svar eller ei forklaring. I framstillinga av forskninga er det viktig å tenke på hvordan du best mulig kan presentere det du har kommet fram til slik at det blir spennende og lærerikt for leseren. Godt skrevet er som regel godt tenkt, og motsatt.

Hva ser du etter i en prisvinner?

Originalitet kombinert med solid faglig arbeid er viktig. Det er også viktig at arbeidet er god formidlet. En typisk prisvinner gjør begge deler.