Bruk av statistikk

Statistikk er et viktig verktøy når vi skal prøve å forstå hvordan samfunnet og verden er satt sammen. Ofte brukes statistikk til å få en oversikt over utbredelsen av ulike fenomener, for eksempel for å finne ut hvor mange unge i Norge som sliter med psykiske helseutfordringer. Dersom vi ønsker å undersøke om slike plager er mer utbredt blant jenter enn blant gutter, kan vi bruker statistikk til å sammenlikne grupper. Forskere bruker statistikk til å undersøke sammenhenger som ikke kan dokumenteres uten at man teller opp og analyserer resultatene. Et annet eksempel er sammenhengen mellom rusmiddelbruk og psykisk helse, der forskning viser at ungdom som bruker ulike former for rusmidler i gjennomsnitt opplever flere psykiske helseplager enn ungdommer som ikke bruker rusmidler.

Hva trengs for å lage statistikk?

For å utarbeide statistikk trenger vi data. Data kan samles inn fra ulike måleenheter. Ofte vil måleenheten være mennesker, men det kan også være skoler, geografiske områder eller noe annet. For å få laget statistikk trengs en presis definisjon av hvilke kategorier som skal måles. I samfunnsvitenskapene er dette ofte det mest krevende, særlig når det gjelder komplekse fenomener som menneskers psyke, men også når man skal fange opp folks holdninger og verdier. Når dataene foreligger, må de analyseres og presenteres gjennom tabeller eller figurer.

Image

Statistiske sammenhenger betyr ikke nødvendigvis årsakssammenhenger

Ofte ønsker vi kunnskap om hvorfor ting henger sammen – og ikke bare hvordan. I samfunnsvitenskapene er dette det aller vanskeligste. Selv om vi finner en statistisk sammenheng mellom fenomener, betyr ikke det nødvendigvis at vi har funnet ut hva som er årsaken til at sammenhengen oppstår. Vanskelighetene med å påvise årsaker i samfunnsvitenskapene, har blant annet sin forklaring i at mennesker har en egen vilje, noe som innebærer at individet kan velge sine handlinger ut i fra den livssituasjonen personen står i og med bakgrunn i de erfaringene personen har. Derfor vil vi aldri være i stand til å avdekke såkalte "perfekte sammenhenger". Selv om forskere har funnet en tydelig sammenheng mellom rus og psykisk helse, er det mange av de som bruker rusmidler som ikke har noen psykiske utfordringer. Og motsatt kan det være at en del av de som ikke bruker rusmidler sliter mentalt i ungdomstiden. Det er altså snakk om grader av sammenhenger, der vi kan dokumentere om utbredelsen av et fenomen er mer vanlig i noen grupper enn i andre. Desto større forskjeller, desto sterkere vil vi si at sammenhengen er.

Selv når vi finner sterke sammenhenger, sier tallene i seg selv lite om årsaken. Ett problem som ofte dukker opp, handler om tid fordi årsaker kommer alltid før virkning. I eksempelet over: Hva kommer egentlig først – bruken av rusmidler eller psykiske plager? Dette er ikke alltid så lett å avgjøre, blant annet fordi det kan variere fra person til person. Samtidig kan en ikke se bort fra at rus og psykisk helse er fenomener som gjensidig påvirker hverandre etter hvert som ungdom blir eldre.

En bør heller ikke se bort fra at det finnes bakenforliggende forhold, som for eksempel genetiske faktorer eller foreldres måter å oppdra barna sine på, som både påvirker ungdommers rusmiddelvaner og hvordan de har det i ungdomstiden. Sånn sett er det kanskje bare en indirekte forbindelse mellom ungdommers rusmiddelbruk og deres psykiske helse?

Image

Hva trengs for å bruke statistikk?

Statistikk må alltid tolkes, og gode tolkninger baserer seg på god kunnskap om statistikk. Hva betyr et gjennomsnitt? Hvordan kommer man fram til et prosenttall? Hva ligger bak regresjonstallet? Gode samfunnsvitenskapelige tolkninger vil også kreve god samfunnsforståelse. Tilgang til samfunnsvitenskapelige teorier og begreper vil være en god hjelp i dette arbeidet.