De lange linjene: nasjonalisme, diktatur og demokrati

Se direktestrømmen her.

I 2023 feirer Holbergprisen sott 20-årsjubileum med en rekke arrangementer i inn- og utland. Arrangementet den 27. februar skjer samme dag som Holbergkomitéen møtes i Berlin for å utarbeide sin anbefaling om årets prisvinner.   

Fremveksten av høyreekstreme bevegelser har ført til økende bekymring for at demokratiske institusjoner i Europa står overfor en krise. Forholdet mellom nasjonalisme, autoritære regimer og demokrati har lenge blitt diskutert innenfor historiefaget, og da spesielt i Tyskland. Hvilken relevans har disse debattene nå, og hva kan tysk historie fortelle oss om utfordringene vi står overfor i dag? 

27. januar 2023 inviterer Holbergprisen og Berlin-Brandenburg Academy of Sciences and Humanities (BBAW) til en panelsamtale om de lange historiske linjene i forholdet mellom nasjonalisme, autoritære regimer og demokrati i Tyskland og Europa forøvrig. Professor Jürgen Kocka, mottaker av Holbergprisen i 2011, møter professor Hedwig Richter og professor Michael Zürn i denne samtalen, som modereres av professor Christoph Markschies, president ved BBAW. Arrangementet er en del av markeringen av Holbergprisens 20-års jubileum i 2023. 

Innenfor tysk historieskrivning har det lenge pågått en debatt om hvorvidt det finnes noe spesielt med tysk historie som kan forklare nazismens fremvekst og Hitlers vei til makten i 1933, – en såkalte "Sonderweg"- tilnærmingen. Siden 1980-tallet møtte denne forståelsen av tysk historie økende kritikk innenfor feltet. Debatten har på nytt blitt aktualisert med utgivelsen av Hedwig Richters bok Democracy: A German Affair, der hun hevder at Tysklands demokratiske tradisjoner strekker seg tilbake til det tyske keiserriket. I et nylig intervju har professor Kocka anerkjent at slik nyere forskning har avdekket nytt materiale om økonomisk vekst og positive sosiale og kulturelle endringer under keiserriket. Han legger likevel tydelig vekt på at denne forskningen underkjenner hvordan keiserriket var en autoritær og militaristisk stat, "som drev en aggressiv kolonipolitikk, og som avlet frem en ekstrem nasjonalisme frem til første verdenskrig (...)." Innenfor statsvitenskap har professor Zürn arbeidet med spørsmål om "demokratisk tilbakegang" og kritikk av det "liberale skriptet", både i europeisk og global sammenheng. I denne panelsamtalen spør vi derfor: 

• Hva kan vi lære av tysk moderne historie om forholdet mellom nasjonalisme, autoritære regimer og demokrati, ikke bare i Tyskland men i Europa som helhet? 
• Hvordan kan historikere og samfunnsvitere samarbeide om å ta for seg fortidens og nåtidens trusler mot det liberale demokratiet? 

Registrering skjer på denne lenken.

Paneldeltagere

Jürgen Kocka er professor emeritus ved Free University Berlin og Berlin Social Science Center. Han har publisert bredt om moderne, europeisk og komparativ historie, og har fremmet en samfunnsvitenskapelig tilnærming til historiefaget. Kocka mottok Holbergprisen i 2011 for sitt fremragende arbeid.

Hedwig Richter er professor i moderne historie ved Universität der Bundeswehr i München. I 2020 mottok hun Anna Krüger -prisen fra Wissenschaftskolleg zu Berlin. Hennes nyligste publikasjoner er: "Demokratie - eine deutsche Affäre" (C.H.Beck, 2020); "Aufbruch in die Moderne.  Reform und Massenpolitisierung im Kaiserreich (Suhrkamp, 2021).

Michael Zürn leder Global Governance -enheten ved WZB Berlin Social Science Center og er professor i internasjonale relasjoner ved Freie Universität Berlin. Han leder også det DFG-finansierte “Contestations of the Liberal Script” (SCRIPTS) og er medlem i Berlin–Brandenburg Academy of Sciences and Humanities og Academia Europaea.

Moderator

Christoph Markschies er professor i tidlig kristendom ved Humboldt-universitetet i Berlin og er president for både Berlin-Brandenburg Academy of Sciences and Humanities og for Union of the German Academies of Sciences and Humanities. Han har mottatt Leibniz -prisen fra det tyske forskningsrådet.