Forskningsetikk

Hva er forskningsetikk? Forskning er som de fleste andre samfunnsområder regulert av egne normer for hva som er riktig framgangsmåte. Læren om ulike forskningsmetoder gir kunnskap om hvordan forskning bør foregå for å gi riktige og nyttige svar. Forskerens valg av forskningsmetode og fremgangsmåte innvirker på resultatet på flere måter: For det første har disse valgene innvirkning på kvaliteten av forskningsresultatene. Dette kan vi kalle forskningsresultatenes troverdighet og overføringsverdi. For det andre vil forskerens valg av metode og fremgangsmåte kunne ha innvirkning på hvordan forskningen påvirker de personene eller den gruppen som det blir forsket på, og på samfunnet for øvrig. Dersom ikke forskningen blir gjennomført på en etisk forsvarlig måte vil det kunne påvirke, ikke bare forskningsresultatenes status, men også samfunnets tillit til forskning. Forskere har et grunnleggende ansvar for å gjennomføre forskningen sin på en måte som ikke forvolder skade.

Image

Forskning skal derfor styres etter etiske prinsipper, ikke kun ut fra nyttehensyn. Det varierer hvordan disse prinsippene formuleres, men det er bred enighet om at forskningsetikken skal springe ut av samfunnets allmenne etikk og verdier, og sikre at forskning gjennomføres på måter som ikke krenker individers rett til likeverd, frihet og selvbestemmelse og bidra til å sikre rettferdighet i samfunnet.  

Hvem bestemmer hvilke prinsipper som skal gjelde? 

Etiske normer for hvordan forskere bør gå fram er ofte formalisert, i lovverk, retningslinjer og rutiner. Slik omsettes de forskningsetiske prinsippene til råd og krav til forskere. I Norge har De forskningsetiske komitéene, slik som Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), et ansvar for å legge til rette for at forskning ved norske institusjoner gjennomføres på en etisk forsvarlig måte, og de utformer etiske retningslinjer spesielt rettet mot ulike fagfelt.  

Retningslinjene handler for det første om å sikre at forskere oppfører seg riktig overfor andre forskere når de bruker deres arbeid. For det andre stadfester retningslinjene at forskningen bør foregå slik at forskningsdeltakerne selv kan velge om de vil delta i forskning, altså gi sitt samtykke, og at de kan delta, eller ikke delta, uten at det har negative konsekvenser for dem. For det tredje handler retningslinjene om forholdet mellom forskning og samfunnet ellers, for eksempel at forskere har en plikt til å sørge for at forskning når ut og tilrettelegge for at kunnskapen kan brukes, for eksempel av ulike beslutningstakere. 

Hvordan utvikles forskningsetikken? 

De forskningsetiske retningslinjene oppdateres jevnlig for å reflektere både hvordan samfunnet og forskningen endrer seg. Et eksempel på det er at NESH de siste årene har jobbet med å utvikle bedre beskrivelser av, og løsninger for, dilemmaer som kan oppstå når man forsker på internett. Det handler spesielt om hvordan kravet til at forskning skal gjennomføres basert på samtykke når man forsker på store datasett som genereres på nett eller når man bruker informasjon personer frivillig har lagt ut åpent på nettet, for eksempel i form av blogger, Facebook-poster, Instagram-historier og TikTok-opptak. Er det sånn at all informasjon som finnes på internett kan forskes på uten at man ber om samtykke fra den som har lagt det ut? Forskningsetikken handler om å hjelpe forskere med å manøvrere i situasjoner der flere hensyn er viktige.  

Grensen mellom ulovlig og dårlig forskning 

Når forskning utføres på måter som er i strid med de etiske prinsippene som gjelder for forskning, kan det være snakk om uredelighet (Enebakk, Hølen og Vinther, 2016). "Vitenskapelig uredelighet" er mer alvorlig enn å ha gjort en dårlig jobb som forsker, metodisk eller forskningsetisk, det er et begrep som dekker grove overtramp mot forskningens normer, som for eksempel å ha fabrikkert data eller utgitt andres forskning som sin egen.   

Hvem har ansvar for forskningsetikken? 

Hver enkelt forsker har ansvar for at forskningsetiske prinsipper blir ivaretatt i forskningsprosessen. Institusjonene som forskerne jobber ved skal legge til rette for at det er mulig å forske i tråd med etiske prinsipper, og veiledere har et ansvar for at studentforskningen foregår på forsvarlige måter.