Hvordan kan vi forske på religion?

Hva forsker vi på når vi forsker på religion og hvordan gjør vi det? Hva finner vi ut og hvorfor er det interessant for andre enn oss forskere? Religion kan studeres på mange ulike måter. Hvordan vi forsker kommer an på hva det er vi vil ha ny kunnskap om. I denne teksten vil vi gi noen svar på hva og hvordan, og vise det gjennom eksempler. Målet vårt med teksten er å gi deg noen ideer til hva du kan gjøre i ditt eget forskningsprosjekt.

30. oktober 2020
Lesetid: 4 minutter

Ulike definisjoner

Når vi forsker på religion, må vi vite noe om hva religion er. Dette er ikke helt enkelt fordi det ikke finnes én definisjon, men mange ulike. Noen av disse legger vekt på at religion handler om kommunikasjon om og med overnaturlige vesener (Gilhus 2014). Det åpner for at religion ikke bare skapes av de religiøse selv, men også gjennom omtale og diskusjon for eksempel i media. Andre er opptatt av «levende religion» og ser på hvordan religion kommer til uttrykk i hverdagslivet (Ammernan 2021). Det viktigste er at den religionsforståelsen vi legger til grunn får betydning for hva vi ser etter når vi forsker på religion.

Religion som sosial og kulturell praksis

Religionsvitenskapelig forskning er ikke opptatt av om religion eller religiøse trosforestillinger er sanne eller ikke, men ser på religion som en sosial og kulturell praksis. Vi kan si at religionsvitenskapen drar religion fra himmelen og ned på jorda og ser på hva mennesker gjør og har gjort til ulike tider og på ulike steder. Samtidig er ikke alt mennesker gjør religion. Hva som er religion eller ikke, er en del av det vi stiller spørsmål ved og diskuterer. Hvor setter vi grensene for religion og ikke-religion? Er for eksempel fotballsporten en religiøs praksis? Fotballspillere kan få status som superhelter med supporterne som de troende. Forskere har sammenliknet fotballkamper, samlinger over ølglasset og en slags tilbedelse av de fotballspillende heltene, med religiøse ritualer. I Argentina finnes det til og med en gruppe som har stiftet sin egen kirke for å hylle den avdøde fotballspilleren Diego Maradona. Men er det religion?

Image
Church_pixabay
Kan en katedral sammenlignes med en fotballstadion? Er begge steder for tilbedelse? Hvor setter vi grensen for hva som er religiøst eller noe annet? Illustrasjonsfoto: Konavi, Pixabay.com

Ulike kilder til kunnskap 

Religionsvitenskapelig forskning spenner vidt. Vi studerer både det som er nært og det som er langt borte, i tid og i rom, og vi forsker på forskjellig kildemateriale. Gamle papyrusruller, biter av klær og gamle amuletter, tempelruiner og gravsteder kan fortelle oss noe om religion i en historisk fortid, men vi kan naturlig nok ikke snakke med de som praktiserte religionene i fortiden. Skal vi forske på religion i dag, derimot, kan vi snakke med folk om hva de tenker og gjør, vi kan også studere politiske taler, media sine fremstillinger av religiøse terrorister eller observere ildritualer i India. Populærkulturen er også blitt en viktig kilde for religionsforskere, og vi kan se på hvordan religion fremstilles og lekes med i filmer, TV-serier, musikkvideoer og reklame. 

Et bredt utvalg av metoder

Avhengig av hva vi forsker på bruker vi både historiske, filologiske (språk), antropologiske og sosiologiske metoder. Det kan være feltarbeid, observasjon, intervju, spørreundersøkelse, statistikk, teksttolkning, sammenligning eller arkeologiske utgravninger. Litt enkelt kan vi si at spørsmålene vi stiller styrer valg av forskningsmetode. Mange av metodene kan i tillegg kombineres.

Teori og forskningsetikk

Det er ikke bare metoder og forskningsspørsmål som styrer hva det er vi ser etter. Valg av teori er også viktig for hva vi finner ut. Vi kan bruke skeiv teori eller kjønnsteori for å drøfte kjønnsroller og seksualitet i ulike religiøse tradisjoner. Vi kan ha interesse for maktdimensjoner og analysere religiøst språk ved bruk av diskursteori, og vi kan gå inn med sosio-materielle teorier og se på hva som får betydning i religiøs praksis.

Uansett hva vi forsker på og hvilke teorier vi anvender er det viktig at vi følger forskningsetiske retningslinjer. Når det gjelder religion er dette særlig viktig fordi religion etter personvernloven er regnet som en særlig sensitiv kategori. Du finner mer informasjon om forskningsetikk her.

Tips til forskningstema

Lurer du fremdeles på hva du skal velge som forskningstema? På religionsoraklene kan du få mange gode idéer som kan inspirere deg til å utvikle ditt nye forskningsprosjekt!

 

Litteratur og kilder

Gilhus, I. S. (2014). Medialisering og refortrylling: religiøs endring i Norge. Din – tidsskrift for religion og kultur (1), s. 9-25. http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/715

Ammernan, Nancy (2021). Studying lived religion: contexts and practices. New York: New York University Press.

Tips til videre lesing:
Gilhus, I. S. & L. Mikaelsson (2007). Hva er religion? Oslo: Universitetsforlaget.

Undheim, S. (2020). Helt seriøst?! Om religion og populærkultur i KRLE og Religion og etikk. Religion og livssyn: Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, s. 20-29. https://www.religion.no/_files/ugd/6972da_c91310a7f6c74775baa3059e13c70948.pdf