Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen

Ingrid Wittendorff Humblen, Amalie Min Bergås, Rasmus Madsen Berg og Herman Fjell Lerstad ved Amalie Skram videregående skole vant førstepris i Holbergprisen i skolen 2021 med forskningsprosjektet "Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen". I prosjektet ser elevene nærmere på Høyesteretts makt og rolle i samfunnet gjennom håndteringen av det svært aktuelle klimasøksmålet, der miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten ved Olje- og energidepartementet. Dette analyseres politisk-filosofisk, og elevene har gjennomført dokumentanalyse av offentlig tilgjengelige dokumenter. 

Elevene har flere tilnærminger til temaet og ser blant annet på Høyesteretts tolkning av hva slags rettigheter som sikres av Grunnlovens §112, den såkalte «miljøparagafen». De drøfter også i hvilken grad Høyesterett opptrer politisk: «Når §112 er satt opp imot et stortingsvedtak, i dette tilfellet 23. konsesjonsrunde, fungerer §112 som en sikkerhetsventil for nettopp grov tilsidesettelse av statens plikter», skriver elevene. 

Fagjuryens uttalelse

Rapporten utforsker hva det såkalte «klimasøksmålet» kan si om utviklingen i maktfordelingen mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt i det norske politiske systemet. Grunnlovens paragraf 112 undersøkes med utgangspunkt i de ulike fortolkningene som er i spill i saken. Rapporten belyser hvordan søksmålet kan leses som en forhandling av forholdet mellom den lovgivende og den dømmende makt. Det argumenteres godt for at dommen indikerer at folkesuverenitetsprinsippet har blitt styrket. Videre fremvises det at høyesterett kunne ha kommet til et annet resultat, dersom den hadde lagt en fortolkning til grunn som i høyere grad vektlegger et menneskerettslig perspektiv.

Elevene analyserer en konkret og aktuell sak som belyser hvordan domstolene kan være politiske. Rapporten er særdeles velstrukturert, og gjør god bruk av relevante kilder. Elevene bringer inn perspektiver fra juss, filosofi og politisk teori i argumentasjonen på en måte som imponerer. Dette gjøres blant annet ved å diskutere konstitusjonalisme, folkesuverenitetsprinsippet og «flertallets tyranni» og begrepenes historiske bakgrunn. Samlet viser elevene en svært god forståelse av kompleksiteten i emnet de behandler, og de lykkes med å relatere grunnleggende spørsmål innenfor politisk filosofi til et svært aktuelt tema. Rapporten er svært velskrevet, og det er tydelig at elevene har vært engasjert i problemstillingen.

Juryen gratulerer elevene med et imponerende og tankevekkende forskningsprosjekt, og med førsteprisen i Holbergprisen i skolen 2021!