Kvalitative undersøkelser

Forskning kjennetegnes av at det er noe som undersøkes på en systematisk måte og at det fremlegges et etterrettelig grunnlag for påstandene som fremmes.  For å oppnå dette brukes ulike forskningsmetoder, det vil si framgangsmåter, for å samle inn, analysere og fortolke informasjon. Informasjon som er behandlet og ordnet på en måte som gjør at den kan undersøkes systematisk kalles for data. 

Gjennom kvalitative undersøkelser produseres kunnskap gjennom å snakke med folk, observere hvordan de lever, og ved å studere ulike typer tekster. Kvalitative data kan enten produseres for anledningen (som når intervjuer gjennomføres og transkriberes) eller de kan brukes i foreliggende form (for eksempel arkivtekster eller aviser). 

Kvalitative undersøkelser handler ofte om relasjoner, prosesser og samhandling. En undersøker gjerne relativt få undersøkelsesenheter, for eksempel individer eller tekster,  men er til gjengjeld interessert i mange ulike egenskaper ved disse. Fokus er ofte på sammenhenger mellom folks meninger og deres erfaringer.  

Deltakende observasjon

Den eldste metoden for kvalitativ undersøkelse er deltakende observasjon. Her er målet å forstå hvordan folk oppfører seg i bestemte sammenhenger, gjennom at forskeren inngår i naturlig samhandling og dermed setter seg inn i det aktuelle meningsunivers.  Ved bruk av deltakende observasjon er det vanlig å ta utførlige notater under eller etter hver økt i "felten". Disse feltnotatene (observasjonsprotokollene) blir senere viktige som data.

Halvstrukturerte intervjuer

En annen mye brukt metode for datainnsamling i kvalitative undersøkelser er såkalte halv-strukturerte intervjuer. Her bruker forskeren en intervjuguide, altså en slags sjekkliste med spørsmål/tema som skal dekkes i en samtale med nøye utvalgte personer. I praksis blir spørsmålene ofte tilpasset hver enkelt informant underveis. Det å gjennomføre kvalitative intervjuer kan ikke reduseres til et sett med teknikker, og alt hverken kan eller skal planlegges i detalj på forhånd. Å gjøre et godt kvalitativt forskningsintervju krever at en bruker sin sosiale kompetanse der og da, og dessuten en del «triks» som bare kan læres gjennom øving, det vil si gjennom prøving og feiling.  

De fleste forskningsintervjuer kan høres ut som en ganske vanlig samtale, men forskjellen er at et intervju har et helt bestemt formål; å belyse problemstillingen, som i forskningsprosjekter ofte også kalles forskningsspørsmålet. Forskeren skal få intervjupersonen til å fortelle, og må lytte til og lære av det som fortelles. Utsagnene skal brukes til å produsere ny kunnskap. Intervjuer handler ofte om enkeltindividers erfaringer og tanker, men det egentlige målet er kunnskap om de samfunnsmessige forhold som det aktuelle individet har levd og lever under. Hvis forskningsdeltakeren gir samtykke til det, kan det være lurt å ta opp intervjuet på bånd.Etter at intervjuet er ferdig pleier en å skrive ned (transkribere) alt, eller deler av det som ble sagt, og disse transkripsjonene blir så data for forskerens analyse.  

Bruk av fokusgrupper

Fokusgrupper er en slags blanding mellom individuelle intervjuer og deltakende observasjon. Her er forskerens oppgave å få i gang samtaler mellom 4-8 deltakere som har noe til felles når det gjelder det som er tema for undersøkelsen. Fokusgrupper krever at tema ikke er for sensitivt for deling i en gruppe, og de kan være krevende å organisere. Men fokusgrupper kan også være en nyttig og effektiv måte å få fram mange ulike synspunkter på.  

Kjennetegn ved kvalitative undersøkelser

Et kjennetegn ved kvalitative undersøkelser er at det kan ha betydning hvem som utfører datainnsamlingen. Hvis undersøkelsen handler om rasisme, vil intervjuerens hudfarge ha noe å si. Hvis intervjuet handler om utdanning, vil det kunne ha noe å si hva slags utdanning intervjueren selv har. Dette er en av mange grunner til at kvalitative studier ikke like lett kan repliseres, det vil si gjentas i akkurat samme form ved en senere anledning for å sjekke om en får samme resultat. Det er derfor viktig å fremlegge grundige beskrivelser av hvordan datainnsamlingen og analysen har gått for seg. Erfaringer, opplevelser og inntrykk fra selve datainnsamlingen, kan også brukes i analysen som kontekst for å forstå data. I kvalitative undersøkelser kan det som ikke blir sagt, men som blir tatt for gitt, være minst like interessant som det som blir sagt. 

Et viktig formål med kvalitative undersøkelser er å avdekke hvilke begreper og kategorier folk selv bruker. Gjennom analyse av et kvalitativt datamateriale kommer forskere ofte frem til nye begreper eller begrepspar (inndelinger eller typologier) som kan være til hjelp for å beskrive og forstå mer generelle mønstre og sammenhenger.

Image

Analyse og presentasjon av kvalitative data

Analyse av data i kvalitative undersøkelser kjennetegnes ideelt sett av at forskeren har en åpen og utforskende innstilling til det som kommer frem underveis. For å gjøre kvalitative analyser av høy kvalitet kreves innlevelse i perspektivene og situasjonene til de menneskene som studeres.  Dette handler ikke om at forskeren hverken er eller blir enig med de som undersøkes, men om at innlevelse er til hjelp for å forstå forutsetningene for menneskers holdninger og handlinger. Intervjuteknikk handler om å stille gode spørsmål, men minst like viktig er kunsten å lytte på en mest mulig fordomsfri måte. En kan vise at en lytter gjennom kroppsspråk, og si «Hm...» på mange ulike måter. Som i samtaler flest, kan man ved å stille gjennomtenkte oppfølgingsspørsmål vise at man virkelig har hørt interessert etter på det som har blitt sagt.  

Når funn fra kvalitative undersøkelser skal presenteres er det vanlig å fremme påstander basert på hele datamaterialet, og så å bruke utvalgte sitat for å underbygge og illustrere disse påstandene. Målet er ofte å gi en såkalt «tykk» beskrivelse, en fremstilling som er utfyllende og rik på informasjon samtidig som den ikke fortaper seg i uvesentlige detaljer. Nøkkelen er å videreformidle først og fremst den informasjon fra datamaterialet som bidrar til å besvare forskningsspørsmålet. En god fremstilling av kvalitativ forskning skal være analytisk og argumentativ. Med andre ord skal ikke teksten være rent beskrivende. Det skal være tydelig hva det er man vil frem til; altså hvilke påstander fremstillingen av data skal brukes til å underbygge. 

Begrensninger og kombinasjoner 

Kvalitative undersøkelser kan i seg selv gi verdifull kunnskap. Men de kan også brukes som forberedelse til, eller oppfølging av, kvantitative undersøkelser. For eksempel kan en gjennomføre en kort spørreundersøkelse for å få oversikt over utbredelse, før en undersøker med i dybden ved hjelp av intervjuer hvordan noe oppleves av dem det gjelder. Alternativt kan kvalitativ forskning munne ut i spørsmål som kan undersøkes nærmere gjennom kvantitative undersøkelser. En annen vanlig variant er å bruke tilgjengelig statistikk til å kartlegge spørsmål om utbredelse, og så bruke kvalitative intervjuer brukes til å undersøke hvilke erfaringer og tanker som kan ligge bak denne statistikken. 

Det er glidende overganger mellom kvantitative og kvalitative undersøkelser. Tallfesting av relevante forhold er ofte relevant også i kvalitative undersøkelser, på samme måte som kvalitative fortolkninger også foregår på flere stadier av kvantitative undersøkelser.