Av Ellen Vikersveen

I vinneroppgaven, Kulturkonflikter i samfunnet, undersøker Alisa hva slags kulturkonflikter som oftest berører innvandrerungdom. Opplever denne gruppen vanligvis kulturkonflikt med etnisk nordmenn eller med andre invandrergrupper? Ved bruk av kvalitativ metode har hun intervjuet flere ungdommer i sitt nærmiljø. Funnene hun gjør i oppgaven setter noen av våre vanlige antagelser om innvandrere på prøve. Det kommer nemlig fram at de fleste kulturkonflikter ikke oppstår mellom innvandrere og etniske nordmenn, men mellom grupper innenfor det vi kaller innvandrerkulturen. Innvandrerkultur er nemlig ikke en ensartet kultur, men sammensatt av et mangfold av flere nasjonaliteter og kulturer. Disse kan for eksempel ha en ulik forståelse av historiske konflikter, noe som ofte leder til kulturkonflikter.

En mulig forskerkarriere
Det er snart ett år siden Alisa gjorde dette arbeidet og ble kåret til vinner av Holbergprisen i skolen 2011. Siden den gang har hun flyttet fra Rakkestad og Mysen videregående skole til Oslo. Der studerer hun statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I den forbindelse lurer vi på hvilken betydning det har hatt for henne å delta i skoleprosjektet.

- Det har hatt en stor betydning for meg, ikke bare personlig, men også faglig. Erfaringen med å jobbe metodisk har vært en stor fordel for meg. Nå som jeg studerer statsvitenskap, og tar fag som omhandler metode og statistikk merker jeg helt klart at en fordel som følge av arbeidet jeg gjorde i fjor. Jeg har også fått en økt interesse for forskning generelt, noe som gjør at jeg kan se for meg en forskerkarriere også etter endt masterstudie.

Hun kan godt tenke seg å ta deler av studiet i utlandet og er i gang med å undersøke ulike skoler og land. Hun har ikke bestemt seg for hvor hun vil reise enda, men utveksling skjer heller ikke før i fjerde semester, så hun har fortsatt tid til å tenke seg om. Dette leder oss til neste spørsmål: Hvilke planer har du for fremtiden? Hvor er du om 10 år?

- Jeg kommer nok først og fremst til å studere noen år til. Jeg kommer til å ta en mastergrad enten i statsvitenskap eller freds- og konfliktstudier. Til helgen skal jeg dessuten delta på et seminar om konfliktløsning i regi av Nansen fredssenter på Lillehammer. Her kommer det deltagere fra flere ulike land som skal møtes for dialog. Kulturkonflikter interesserer meg fortsatt og jeg gleder meg til å jobbe videre med dette feltet også i fremtiden.

Et mer nyansert bilde av innvandrerungdom
Som følge av sin interesse for politikk valgte Alisa altså å studere statsvitenskap. Dette er en interesse som også gjenspeiler seg i oppgaven hun har skrevet og i kronikker hun har skrevet i ettertid. Hvordan har din erfaring med media vært, og hvorfor synes du det er viktig å delta i den offentlige debatten?

- Det har stort sett vært positive erfaringer. Alle har visst en stor interesse for prosjektet mitt og de funn jeg har gjort. Gjennom arbeidet med et slik prosjekt blir man ofte klar over nye ting underveis som gjør at man danner seg meninger om temaet. Da synes jeg det er viktig at man kommer ut med sine meninger og bidrar i den offentlige debatten. Jeg håper selvfølgelig at mine innlegg kan bidra til å skape et mer nyansert bilde av innvandrerkulturen.

Til slutt lurer jeg på om det er noe Alisa vil si til de som deltar i Holbergprisen i skolen i år. Har hun noen tips å komme med?

- Det viktigste er kanskje å velge et tema som man er ordentlig interessert i. Da er det lettere å bruke tid på prosjektet og morsommere å jobbe med det. Hvis man er så heldig å komme med til Bergen er det bare å nyte det. Da er det så masse spennende som skjer hele tiden og kjempeartig å få være en del av det hele, sier Alisa og legger til: - For min del var det å delta på Holbergprisen i skolen en slags premie i seg selv. Det var det største og mest selvstendige prosjektet jeg hadde gjennomført til da, og det du lærer av å utforme et slikt prosjekt fra start til slutt har store fordeler for deg, uansett hva du vil gjøre senere.

Da gjenstår det bare å ønske Alisa lykke til videre, og vi håper hun fortsetter å formidle sitt engasjement også i årene som kommer.