Forskningsprosessen

Forskningsprosessen er alle leddene og prosessene man må gjennom når man skal gjøre et forskningsarbeid. Den består i hovedsak av tre steg: 1) Problemformulering, 2) Produksjon av data, og 3) Analyse av data. Mange har allerede jobbet inngående med problemstillingene sine og med innhenting av data, og er kanskje også godt i gang med å analysere datamaterialet. Likevel er det viktig å huske på at et forskningsprosjekt alltid er i bevegelse og kan endre seg underveis, noe som kan gi både nye spørsmål, nye svar og nye innsikter. 

Utforming av problemstillingen (Problemformulering)

Forskningsprosessen starter typisk med å formulere en problemstilling. Det høres kanskje enkelt ut, men dette er ofte noe av det viktigste man gjør, og man bør derfor bruke mye tid når man gjør dette. 

En problemstilling er en formulering om avstanden mellom det vi vet og det vi ønsker å vite (Grønmo 2016)

Når man skal utarbeide en problemstilling er det flere steg man må gå gjennom. Først må man finne et tema man ønsker å undersøke, noe som kan være vanskelig. Ofte kan det være lurt å tenke på et tema man er interesserte i, skrive ned de ulike og kjenne på hvilket tema som engasjerer mest. Kanskje kan man også finne et mønster i hvilke saker man leser på nett, hvilke saker man engasjerer seg i og kanskje diskuterer hjemme eller med venner. Ofte vil man da kunne finne et tema som engasjerer mer enn andre, og man kan begynne å utarbeide en problemstilling til temaet. 

Når man har funnet det man ønsker å skrive om og har formulert problemstillingen sin, er det viktig å begrunne og avgrense den. Når man begrunner problemstillingen må man si noe om hvorfor det er nødvendig å bruke tid og energi på å forske på akkurat dette, og hvorfor vi trenger kunnskap om akkurat det. I tillegg til å begrunne problemstillingen er det viktig å avgrense den i tid, rom og enheter. I stedet for å undersøke hva elevene tenker om klimaendringer er det kanskje enklere å undersøke hva elever ved Oslo Katedralskole tenker om klimaendringer i 2018. Dette avgrenser omfanget til problemstillingen og gjør den enklere å bruke som et verktøy i forskningen. Det er dette som kjennetegner en god problemstilling; at den blir en rettesnor som avgrenser arbeidet og for eksempel gjør det enklere å vite hvilket materiale/ data du trenger å hente inn til ditt prosjekt. 

Produksjon av kvantitative data og kvalitative data

Etter at man har valgt tema og formulert en problemstilling er neste steg i forskningsprosessen å produsere data. Det er mange måter å gjøre det på, men de to mest grunnleggende skillene mellom ulike typer data er kvalitative og kvantitative data. I sin reneste form kjennetegnes kvalitative data av at de er gjengitt som tekst, mens kvantitative data er gjengitt som tall. Du kan finne masse eksempler på kvantitative data på SSB sine sider, men det er også mulig å produsere dette selv, ved å for eksempel benytte seg av kvantitative spørreundersøkelser. 

I 2021 kom klasse 1STF fra Vestby vgs. på tredjeplass i Holbergprisen i skolen ved å analysere en kvantitativ spørreundersøkelse de selv lagde, der utgangspunktet var en hypotese om at det å bli lest for som barn kunne gjøre det lettere og mer naturlig å lese bøker når man blir eldre. Elevene begrunnet metodevalget sitt ved å vise til at de var ute etter å se etter tendenser og generelle oppfatninger blant en større mengde informanter. De kunne også valgt å bruke kvalitative data, men ut fra problemstillingen var altså en kvantitativ undersøkelse det naturlige valget i dette tilfellet. Dersom man ikke ønsker å benytte seg av spørreundersøkelser, kan man også finne eksempler på kvantitative data overalt rundt seg. Alt som er skrevet ned kan nemlig brukes som kvantitative data i forskning, så lenge det systematiseres og struktureres først. 

Ved kvalitativ metode benyttes det litt andre kilder. De to metodene skiller seg ikke alltid ut fra størrelsen på datamaterialet, men hvordan data hentes inn og brukes. I 2021 vant en gruppe elever fra Amalie Skram vgs. førstepris i Holbergprisen i skolen ved å analysere dommen fra det såkalte "Klimasøksmålet" i lys av ulike filosofiske teorier, mens Helene Randem Lunde fra Vestby vgs. vant førstepris i Holbergprisen i skolen 2020 ved å se på hvordan menneskesynet hadde utviklet seg over tid ved å analysere to bøker fra ulike tidsperioder. Disse vinnerne har det begge til felles at de baserte sine analyser på nærlesing av ulike tekster og analyserte ut fra dette. Kvalitativ metode med nærlesing og komparativ analyse av to verk gav da for eksempel Helene Randem Lunde muligheten til å undersøke menneskesynet i fortid og nåtid. 

Analyse av data

Ulike data gir ulike svar, og et datasett kan gi ulike svar avhengig av hvordan spørsmålene stilles, eller hvilke spørsmål som stilles. Dette henger da sammen med det siste steget i forskningsprosessen; analysen. I analysen kommer de ulike delene i forskningsprosjektet sammen; forskningsspørsmålet, metode og teori, og datamaterialet som er samlet inn og brukt. Gjennom sine metodiske valg fikk da Helene Randem Lunde muligheten til å undersøke menneskesynet i fortid og nåtid ved å se nærmere på to bøker fra ulike tidsperioder og se nærmere på tre sider ved mennesket i disse; kropp og sjel, naturen og det menneskeskapte, og menneskets rolle. Nøkkelen ble her å finne mønster i tekstene, og hun kunne i sin analyse argumentere for at vi gjennom de to bøkene kan se en overgang fra et dualistisk menneskesyn der det fysiske og mentale forklares som to adskilte substanser, til et monistisk menneskesyn preget av Darwin hvor mennesket består av materiale. Altså viste hun på en overbevisende måte at synet på hva det vil si å være menneske har endret seg mellom to historiske epoker. 

Det er viktig å merke seg at en analyse av en gitt problemstilling i forskning sjelden eller aldri er et endelig svar. Det kan alltid komme nye tolkninger eller nye måter å stille spørsmålene på, eller nye måter å tolke datamaterialet på. Det er noe av dette som gjør forskning så spennende! 

Akademiske arbeid

I tillegg til at det er viktig å følge stegene i forskningsprosessen, stilles det også en rekke andre kvar når man arbeider med akademiske forskningsprosjekter. Noe av det viktigste man gjør er å henvise til kildene man bruker, slik at arbeidet blir etterrettelig. Hensikten med dette er at den som skal lese teksten din for eksempel skal ha muligheten til å sjekke dine tolkninger av den kjente sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu sine begreper og teorier, dersom du har valgt å bruke disse. Dersom du derimot ikke gjør dette, og slik fremstiller Bourdieu sine tanker uten å referere til ham, kan du bli anklaget for plagiat. Det finner mange ulike måter å referere på, og det er viktig å holde seg til en såkalt "stil" når du gjør dette. Du kan for eksempel lese om mange slike stiler på sokogskriv.no eller søke hjelp på nærmeste bibliotek. 

Evnen til å kritisere eget arbeid

Et annet godt tips når du skal skrive forskningsrapporten er å kunne løfte frem svakhetene ved forskningen. Det viser at du er i stand til å reflektere rundt forskningsmetode og at du greier å se svakheter ved eget arbeid. Husk at fagjuryen som skal vurdere rapportene har mye erfaring med å lese vitenskapelige arbeider, og at de ganske enkelt ser svakheter. Det er derfor viktig at dere har en kritisk holdning til egen forskning og er åpne om det dersom dere ser svakheter ved eget arbeid eller ting som kunne vært gjort annerledes. Ved å gjøre dette viser dere at dere har en god og reflektert forståelse av vitenskapelig metode og arbeid, noe som alltid teller positivt. Vi vil også minne på at selv om det er viktig å være kritiske til egen forskning, så er det også viktig å være stolt over og selvsikker knyttet til det man har fått til i eget forskningsarbeid. 

Tips, triks og sider

Mange er nå godt i gang med prosjektene sine frem mot innleveringsfristen 1. april. Holbergprisen i skolen ønsker alle deltagende elever lykke til i innspurten av prosessen, og minner om at man kan finne mange gode tips i vår forskningsressurs, på sokogskriv.no, og i databasen over tidligere finalistprosjekter.