Kan barn og unge lære å forske, er det mulig å tenne gnisten i et spirende forskertalent og er det mulig å opprette lokale relevante prosjekter som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen?

I Norge har vi en nasjonal forskningssatsning overfor unge forskerspirer innenfor humaniora og samfunnsfag kalt « Holbergprisen i skolen». Satsningen finansieres av Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet, og har hovedsete ved Universitet i Bergen. Hver høst konkurrerer videregående skoler fra hele landet om å få lov å delta i satsningen. Høsten 2017 søkte Heggen videregående skole, og de ble en av de få utvalgte skolene.

Forskningssatsningen bygger på kompetansemål i læreplanene på studiespesialiserende linje. I Heggen sitt Holberg-prosjekt er fagene norsk og samfunnsfag involvert, særlig utforskertemaet i samfunnsfag peker seg ut. Det unike med « Holbergprisen i skolen» er at hver klasse får tildelt sin egen forskningsveileder - en lokalt forankret forsker som veileder elevene i sine forskningsprosjekter. Dette åpner opp for en unik samhandling mellom elevene i klasserommet og universiteter lokalisert nært skolen. I vårt tilfelle «Norges arktiske universitet», campus Harstad.

Så til spørsmålet om det er mulig å produsere forskning i løpet av noen uker når du går i første klasse på videregående og kun er 16-17 år? Unge mennesker er nysgjerrig og all forskning bygger på en nysgjerrig kløe, en irritasjon over samfunnet eller en iver etter å finne ut av et problem. Så ja, unge elever har alle forutsetninger for å lære å forske. Samarbeidet mellom Heggen og UIT bygget på nettopp dette faktum og faglærer utviklet i samarbeid med forsker en plan for å lære forskningsmetodikk, utvikle problemstilling, gjennomføre prosjekt og skriving av rapport. Milepæler ble satt og punktvise besøk fra UIT til Heggen ble lagt inn i en fremdriftsplan.

Så startet elevene på sin reise. Alle gjennomførte et prosjekt i gruppe og la frem foreløpige funn, mens rapportskriving og deltagelse i konkurransen var frivillig for elevene. Elevene produserte et mylder av interessante problemstillinger, alt fra doping i idrettsmiljøene i Harstad, undersøkelse av når baksnakking oppstår i et livsløp, til en studie av barns drømmer i Norge og i Afrika, og en intervjustudie av besteforeldres skoleerfaringer sett i lys av dagens skolevirkelighet. Elevene utfordret seg selv, møtte på problemer, kjente på etiske avveiinger og opplevede kulturelle problemer og språklig barrierer. De lærte - de var frustrerte, de diskuterte og de fikk kjenne forskningsverden på tennene.

Å koordinere prosjektet innimellom den klassiske skolehverdagen var ikke bare lett for ungdommen. Skolefagenes ensrettede vurderingskriterier, elevens ønske om å sanke gode karakter til fremtidige studier og prosjektets flerfaglige karakter og langsgående organisering byr på utfordringer. Dermed må denne samarbeidsmodellen utvikles videre slik at inkorporeringen av prosjektet enda sterkere knyttes inn i den ordinære skolehverdagen og forankres i hele kollegiet av ledelsen. Videregående skole og universitetet har alt å vinne på å videreutvikle denne modellen, for den bidrar til rekruttering av nye forskertalenter, utvikling av unge hoder og utvidet forståelse for pedagogikk som leder til god forskning. For elever fra Heggen kan UIT være et naturlig valg, og Holbergprosjektet gir dem en smakebit på verden som møter dem. En verden av muligheter til å skape sin egen fremtid.

Fra Heggen videregående skole ble det sendt inn ett prosjekt til den nasjonale konkurransen, men en hel klasse var likevel engasjert i å utprøve forskningsmetoder i egen by. Prosjektet «Holder norskspråk basically på å dø ut?» presenteres på universitets publikumsmagnet «Suppe & snakk» torsdag 24.mai. Vi oppforer alle til å ta turen til kaffebaren og lytte til de unge forskerspirene - du har garantert noe å lære. God kaffe får du og. 

Av Gro Reppen, cand.polit lektor, og Rikke Gürgens Gjærum,  professor, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, Universitetet i Tromsø