Drammen videregående skole har i deltatt i Holbergprisen i skolen for fjerde gang. Denne gangen er det gjort noen spennende organisatoriske endringer vi har bedt Drammen vgs. om å dele. Prosjektene er fremdeles ikke helt ferdige, og vi venter spent på rapportene som skal leveres innen 1. april. 

Skolen er en av landets største på studiespesialisering med over 1300 elever og nærmere 1100 elever som tar studiespesialiserende i én eller annen form. Samfunnsfagene har også en solid plass på skolen, med for eksempel fire klasser sosiologi og sosialantropologi, to klasser med sosialkunnskap, to med politikk og menneskerettigheter og fem klasser til sammen i rettslære 1 og 2.

Vi i Holbergprisen i skolen er spent på hvilke erfaringer og lærdommer som vil komme ut av årets organisering, og tenker at dette kan være nyttig også for andre skoler å få innsikt i. Vi har derfor sendt noen spørsmål til Drammen vgs. 

I forskningen på skolen har dere involvert en rekke klasser og fag - hvordan fikk dere til et såpass tverrfaglig samarbeid, og hva var tanken bak årets organisering? 

Spørsmålet vi stilte oss før årets søknad, var: Hvordan kunne vi balansere å gi hele klasser økt kunnskap om forskning som grunnlag for ny kunnskap og samtidig gi interesserte elever mulighet til å utvikle akademiske ferdigheter på tvers av fag? For å teste ut dette landskapet etablerte vi et «Holberg-team Ansatte» bestående av faglærere, bibliotek og fagansvarlig for samfunnsfagene. Vi kom fram til følgende modell: 2 klasser gjennomfører oppdragsforskning for Drammen kommune hvor de som er interessert i å delta i Holbergprisen leverer individuelle rapporter. I tillegg får alle elever i sosiologi/sosialantropologi, sosialkunnskap, rettslære 2 og politikk/menneskerettigheter anledning til å søke om å delta i Holbergprisen - individuelt eller i gruppe - med ett eller flere fag. Hovedsamlingene for denne forskergruppa ble lagt i tilknytning til undervisningen, men utenfor ordinær timeplan. De fikk individuelle avtaler med aktuelle faglærere om avspasering av andre økter i perioden for å kunne konsentrere seg om oppgaven.

Dere skal gjøre oppdragsforskning for Drammen kommune, hva skal dere gjøre og hvordan kom dette arbeidet i stand? 

Ved stortingsvalget 2021 etablerte Drammen kommunen et samarbeid med Drammen videregående skole. Elever ved skolen utførte blant annet disse oppdragene;

• utforming av kampanje for økt valgdeltakelse blant yngre velgere.
• presenterte nøytral informasjon om valgordning og politiske partier for velgere med nedsatt kognitiv funksjonsevne.
• arbeid som valgfunksjonærer. 63 elever var fordelt på kommunens 17 valglokaler. 

Kommunen skriver at erfaringen fra samarbeidet i 2021 var god og at perspektivene til elevene bidro til mer effektive løsninger og utfordret til nytenkning. I tillegg bidro de til å løse en bemanningsmessig utfordring.

Høsten 2023 er det kommunestyrevalg. Drammen videregående har tatt initiativ til et fornyet samarbeid. En tidlig avklaring av rammene muliggjør et kontinuerlig arbeid med ulike temaer gjennom hele skoleåret. Når skolen er gitt forutsigbarhet, kan arbeidsoppgaver på en enklere måte kobles til kompetansemålene i læreplanen. Som oppfølging av henvendelsen er det avholdt et møte mellom kommunen og skolen. Dialogen har identifisert en rekke samarbeidsprosjekter, og to av disse ble utgangspunktet for oppdragene som to klasser har gjennomført i tilknytning til Holbergprisen i skolen.

Evaluering av ungdomsrådet – var et oppdrag som ble gjennomført av en 2. klasse i sosiologi og sosialantropologi. Hele klassen deltar som et forskerteam og det utarbeides en felles rapport for hele klassen. Denne har vi valgt å ikke delta med i Holbergprisen i skolen, da den er satt sammen med tanke på en politisk behandling i Drammen kommune. Det har kommet 3 prosjekter som skal delta i den lokale konkurransen for å bli skolens bidrag til Holbergprisen i skolen: Ett om rekrutteringsprosessen, ett som omhandler organisering og saksforberedelser og ett om opplevelse av makt i et rådgivende organ.

Utarbeide en rapport som belyser hvorfor velgere med kognitive funksjonsnedsettelser i liten grad benytter stemmeretten – dette er en videreføring av den presentasjonen som ble utarbeidet av elevene i forbindelse med Stortingsvalget i 2021, da kommunen så at større fokus på valg og tilrettelegging av mulighet for forhåndsstemmegiving i VTA-bedrift kunne være en mulig vei å gå for å øke valgdeltakelsen. En 3. klasse i sosialkunnskap hadde dette som sitt fellesprosjekt i klassen, og de utarbeider også der en felles rapport til valgstyret i Drammen. To oppgaver blir skrevet som en del av Holbergprisen i skolen.

Kan dere allerede gi oss en smakebit på hva elevene har funnet ut?

• Velgere med kognitive funksjonsnedsettelser sier selv at de ønsker å bruke stemmeretten ved å delta i valg.
• Foreldre med voksne barn med kognitive funksjonsnedsettelser melder tilbake at fokuset til elevene som besøkte foreldreforeningen, bevisstgjorde viktigheten av valgdeltakelse i denne gruppen.
• Et gjennomgående funn i intervjuene med både velgere, ledere og eksperter, er at det finnes behov for systematisk tilrettelagt informasjon om både valgprosessen og de politiske partiene til denne velgergruppen.
• ATV-bedriftenes engasjement og kommunens tilrettelegging opp mot valget kan være en suksessfaktor for valgdeltakelse i denne gruppen.
• Aktiv deltakelse blant medlemmene i ungdomsrådet skapes ikke i en formell sal, men krever andre løsninger for samhandling.
• Ungdomsrådets handlingsrom må tydeliggjøres slik at det ikke skapes usikkerhet omkring hva medvirkningen har for betydning.
• Ansatt kommunalsjef som forklarer innholdet i politiske sakene (488 sider sakspapirer til møtet vi observerte + 4 orienteringssaker) er avgjørende for deltakelse.
• Ungdomsrådet må jobbe mer for å bli synlige og relevante blant ungdom i kommunen.

Dere har blant annet hatt speed-dating, forskersymposium og veiledning med forskerkontaktene – hvordan har dere brukt forskerkontaktene og hvilke tanker har dere gjort dere rundt bruken? 

Med et så stort antall deltakende elever har vi hatt to forskerkontakter. En som har arbeidet mer «tradisjonelt» ved at han har hatt innledende veiledning med de vi har kalt fri-forskerne, med påfølgende veiledning på problemstilling, underveisveiledning individuelt og en siste veiledning i forbindelse med avslutning/tolkning av funn. Den andre forskerkontakten har jobbet med de to klassene og har hatt 3 ulike samlinger - to av dem sammen med hele forskergruppa på oppdrag (50 elever), og den tredje samlingen med de 9 elevene som skriver Holberg-rapport knyttet til oppdragsforskningen. Det er denne organiseringen som har vært annerledes enn vi har gjort tidligere.

Den første samlingen var en Workshop hvor forskerkontakten hadde en kort felles innledning før de to klassene jobbet videre i grupper med forskningsdesign. De fant fram til tidligere forskning, oppdragets samfunnsmandat og aktuelle forskerspørsmål som kunne besvares. På slutten av økta presenterte de ulike gruppene sine ideer og aktuelle rapporter/forskning de kunne arbeide videre med. Dette ble kommentert og utfylt ytterligere av forskerkontakten. Vi vil berømme hennes forarbeid til alle samlingene - presentasjonene, eksempler og ideer var knyttet tett opp til aktuell tematikk.

Samling 2 var også en workshop ikke lenge etter den første, med hovedfokus på målgrupper og metoder/instrumenter. Her jobbet også elevene i grupper og fikk veiledning underveis. Her kom også sosiologiklassen på ideen om speed-intervju ettersom de hadde jobbet mye på forhånd med spørsmålsformuleringer og hva de ønsket å undersøke, så fant de ut at ved at en elev hadde ett spørsmål som ble stilt til alle deltakerne i Ungdomsrådet, så ville de til sammen få svar fra alle mens alle også var aktive - både elever og informanter. Sammen med en spørreundersøkelse, cafe-dialog og dybdeintervjuer ble det planlagt og gjennomført en evalueringssamling. Sosiologiklassen deltok også på en opplæringsdag og hadde observasjon av et møte i ungdomsrådet. Dette ble planlagt i denne samlingen.

Samling 3 var et Symposium for de av elevene i de to klassene som skulle skrive rapport til Holbergprisen i skolen. Målet var at de skulle få erfaring med å være en del av et forskerkollegium, med presentasjon av egne funn og arbeid og tilbakemeldinger fra alle deltakerne, inkludert forskerkontakt, faglærere og en student vi hadde med fra PPU. En lærerik, motiverende og inspirerende samling.

Dere har både latt elevene gjøre selvvalgt forskning og oppdragsforskning – gir det ulikt utslag på motivasjon? 

Overraskende lite. Elevene som har gjort oppdrag har meldt om motivasjon som har bygd seg opp etter hvert som de har fått mer kunnskap, de som ønsket å skrive selvvalgt kom kanskje inn med en høyere motivasjon i utgangspunktet, noen med et karakterfokus mer enn en forskernysgjerrighet, men dette har også endret seg underveis. Samlingene vi har hatt på biblioteket for alle som skriver Holbergoppgave, uavhengig av tema, har vært inspirerende for elevene og en annen og god måte for oss lærere å jobbe på. Under samlingene på biblioteket har vi vært 2-5 lærere og 1-2 bibliotekarer, så vi har fått jobbet tett på deltakerne. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på - elevene føler seg spesielle og sett. Nå har vi gjort dette basert på frivillighet blant de ansatte, men blir dette en mer permanent arbeidsform, må en selvsagt også se på det i lys av arbeidstidsavtalen.

Drammen videregående har tidligere deltatt i HiS, hvordan har deltagelsen og deres syn på den utviklet seg?

Vår holdning er at HiS svarer ut alt det fagfornyelsen (minus eksamensformen) ber om. Vi dekker gjennom dette prosjektet både dybde, tverrfaglighet, kritisk tenkning og etablering av egen kunnskap. Utfordringen ligger i klassestørrelser, organisering av programfagsgrupper på en stor skole (de tilhører kanskje 11 ulike fellesfagsklasser i en programfagsgruppe) og generelt tidsressursen. Prosjektet er helt avhengig av enkeltlærere som ønsker å gjøre noe ekstra. Samarbeidet med forskerkontakten og sekretariatet i Bergen er det som motiverer oss til å fortsette - og vi håper at vi en dag kan gjøre dette enda mer gjennom å etablere en egen linje eller nisje ved skolen hvor dette er et grunnleggende element. Med oppløsning av Viken ser det ut som det tar litt lenger tid enn hva vi utålmodige lærere ønsker, men vi ser at de elevene som deltar i Holbergprisen i skolen, er mer studieforberedte enn de fleste – noe tidligere deltakere melder tilbake når de er i gang med egne studier.