– Vi har tidenes tidlig-sommer, sier Væring-Skogrand på telefon. For en utflyttet Østfolding som har gjort trønder av seg gjør det godt etter en lang vinter. 

Det er eksamenstid for avgangsklassen hun har fulgt gjennom tre år. 

– Får du nytt denne sommeren da? 

– Det er mye retting, medgir læreren. 

– Men det kan jeg gjøre ute! Væring-Skogrand forteller at hun trives aller best i hagen, og at vår og utelesing er en tradisjon hun har med seg fra studiedagene.

– Hva synes elevene om at du vant lærerprisen i 2024? 

– De ble nok litt sjokkert! "Hæ, vant hun", liksom, ler hun. Jeg håper de tenker "jaja, vi får begynne å høre på henne da", fleiper vinneren.  Samtidig forteller hun at de andre elevene ble nysgjerrige på prosjektet. 

– De har spurt "skal vi gjøre det på VG3 også"? 

– Ja, skal dere da? 

– Ja, kanskje. Hehe. Det kommer litt an på hvilke klasser og fag jeg får da, sier Væring-Skogrand. 

Motvilje mot ukjente læringssituasjoner

Sjokkert over seieren ble hun selv også. 

– Ja, det er helt overveldende. Men kjempegøy! Jeg hadde sånn troen på elevene mine, at jurylederen skulle lese opp en av dem! Men så ble det meg. 

I lærerrapporten skriver Væring-Skogrand om elevenes motvilje til å stå i nye læringssituasjoner. Hun foretar to spørreundersøkelser blant elevene om prosessen, og finner at elevenes motstand ikke handler om det hun først hadde trodd. 

– Du skriver i rapporten: "Det elevene var mindre fornøyde med handlet om å ta ansvar for å utvikle ny kompetanse på egenhånd". Kan du forklare litt hva som ligger i det? 

Læreren trekker pusten og svarer: 

– I skolen møter vi nå en generasjon som er veldig flink. De jobber hardt og de vil mye. Mange vil også ha et høyt forbruk og jobber derfor mye ved siden av full skoleuke.
Man kan kanskje si at de er ærgjerrige, og vil til topps i samfunnet.  

Hun presiserer at Kristen Videregående skole Trøndelag er en privatskole med karakterbasert inntak. 

–  Vi har mange sterke elever. 

– Samtidig skulle jeg ønske at vi hadde mer læringsglede i klasserommet. Elevene går her for å nå et mål. Det er ikke skolen som danningsarena som betyr noe for dem. De tar faget mitt, for å få den og den karakteren, for å komme inn på et studie, for å få en bra jobb og et fint liv. 
– Mens vi vil jo så mye mer for dem, med skolen, enn gode karakterer. Vi ønsker jo at elevene skal bli kjent med egne læringsprosesser, at de lærer å lære. Vi tenker jo på å danne fremtidens medborgere.

– Og det får jeg ikke helt elevene med meg på. For når de skal utfordre seg på noe nytt så er elevene redde for at det vil gå utover karakteren. Det å gjøre noe de ikke er så gode på blir veldig skummelt i det perspektivet. Og der går de jo glipp av så mye læring! Læring gjør jo litt vondt. Og der kommer motstanden inn i bildet. Så gjelder det å snu den motstanden til noe positivt, slik at elevene kan utvikle motstandskraft til nettopp å stå i usikre situasjoner og jobbe seg gjennom det. 

Og det var akkurat det Væring-Skogrand fant at skjedde gjennom deltakelsen i Holbergprisen. 

Karakterne har gått opp

Læreren snakker engasjert om elevenes utvikling gjennom deltakelsen i prosjektet og forteller at de fleste rapporterte om stolthet og mestring etter vel gjennomført prosjekt. Væring- Skogrand er også trygg på at elevene møter mer forberedt til høyere utdanning enn om de ikke hadde fått muligheten

– Karakeren i norskfaget har jo faktisk gått opp, for mange, rapporterer hun. 

Nå gleder læreren seg til en liten uke i Bergen hvor hun vil motta årets lærerpris under Holberguken. 

– Det blir en skikkelig husmorferie! Jeg har fått fri og skal være med på alt! 

Vel møtt i Bergen i juni!