Mona Langø underviser både på PPU og lektorprogrammet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen. Hun er også tilknyttet DEKOMP med fokus på vurdering i samfunnsfag, er tidligere lektor og har deltatt i Holbergprisen i skolen med en klasse fra Nordahl Grieg videregående skole. Vi har tatt en prat med henne i etterkant av seminaret for å få hennes tips om forskningsprosessen. 

Mange elever sitter nå helt i starten av forskningsprosjektene sine, og har kanskje et tema eller en vag problemstilling i tankene når de skal gå i gang. Har du noen tips og råd til hvordan man kan gå frem for å snevre inn prosjektet og bestemme seg for en retning? 

Jeg vil foreslå at elevene arbeider med fire spørsmål for å snevre inn prosjektet og formulere en forskbar problemstilling: Hva er vi interessert i? Hvem er vi interessert i? Hvor skal undersøkelsen finne sted? Og, når skal undersøkelse finne sted?  Samtidig kan det være til hjelp å lese hva andre har gjort om samme tema, når tema er avklart. Forskning.no kan da være et sted å starte. Her vil elevene finne lett tilgjengelige forskningsfunn, før de evt. søker etter forskning på Google Scholar. Å lese om andres forskning kan være til hjelp med å snevre inn og presisere problemstillingen, men også bidra til ideer med tanke på hvordan selve undersøkelsen kan gjennomføres. 

Du brukte "prosjekttrappa" i presentasjonen din på seminaret. Kan du si noe om hvorfor en "steg for steg"-tilnærming i forskning er nyttig og viktig?

Alle som driver med samfunnsvitenskapelig forskning følger stort sett de samme trinnene, selv om det varierer noe avhengig om en velger kvalitativ eller kvantitativ metode. Dette er fordi forskning handler om å skaffe seg opplysninger på en systematisk måte hvor målet er å komme fram til så sikker kunnskap som mulig. Å bruke "prosjektrappa" i arbeide med Holbergprisen vil da si at elevene prøver seg på det som forskere gjør, samtidig som det gir en retning og en mal for det det spennende arbeidet som venter. 

I seminaret snakka vi litt om sammenhengen mellom problemstillingen man velger og metoden man bruker. Kan du gi oss noen eksempler på dette? 

Det viktige her er å huske på at det er problemstillingen som legger grunnlaget for valg av metode - derfor kommer den også før metode i "prosjekttrappa". Ønsker elevene å finne ut noe om hvor utbredt noe er, for eksempel hvor mange elever som gjør lekser hver dag, bør kvantitativ metode og spørreskjema velges. Dette fordi en ønsker å telle opp og få et svar i form av et tall eller en prosentandel. Ønsker elevene derimot å finne ut hvordan elever opplever det å være elev på en leksefri skole, sammenlignet med en skole hvor det er lekser, kan kvalitativ metode og intervju velges. Målsetningen her er ikke å telle, men å finne fram til variasjon og mangfold av opplevelser og tanker ved å gå på skoler med og uten lekser. 

Man snakker gjerne om det å være kritisk i forskning. Hva vil dette faktisk si, og hvorfor er det så viktig? 

I et forskningsprosjekt tas det mange valg. Det skal blant annet velges problemstilling, metode og enheter for å nevne noen. Å være kritisk vil jeg si at i denne sammenheng handler om å vurdere disse valgene med tanke på hvilke konsekvenser valgene kan ha for hvordan man forstår og tolker data eller funnene en sitter igjen med. For eksempel vil valget om å legge ut et spørreskjema på en åpen facebook-side føre til at du ikke kan si noe sikkert om funnenes representativtet. Eller om du velger å stille et spørsmål om unges psykiske helse uten å operasjonalisere hva dette er, kan det være vanskelig å vite hva respondentene egentlig har svart på. Noen kan tenke at psykisk helse handler om psykisk sykdom, mens andre kan tenke at det handler om vansker som de fleste opplever som en del av livet. Det handler om å være kritisk til hva en faktisk kan konkludere med ut i fra undersøkelsen som er gjennomført med alle de valg som er tatt. Dette er viktig for at funnene skal være til å stole på. 

Har du tanker om hvordan lærere kan motivere elevene sine til å gå i gang med et prosjekt som gjerne virker stort og omfattende? 

Min erfaring er at det som motiverer, er elevenes mulighet til selvbestemmelse og det å arbeide sammen med andre. Selvbestemmelse både med tanke på valg av tema og hvem en ønsker å arbeide sammen med. Det er imidlertid viktig å ikke overlate elevene til seg selv. I denne første fasen tenker jeg det er viktig at lærer setter av tid til å være i dialog med elevene. Dette for å veilede de i valg av tema, om tema ikke er gitt, og med utforming av problemstilling som gir prosjektet en retning. Det å få på plass tema og problemstilling gir elevene en mestringsfølelse, og det legger et godt grunnlag for det videre arbeidet. Jeg tenker at det også er viktig at det settes noen rammer for arbeidet, for eksempel en plan med tidsfrister for de ulike delene av prosjektet. Elevene vil da se at ikke alt skal gjøres med en gang, men at det er en trinnvis prosess. Elevene kan selv lage denne planen ut fra "prosjekttrappa" knyttet til sitt prosjekt under veiledning fra lærer, eller lærer lager denne planen. Her må den enkelte lærer vurdere hva som er det beste for sin elevgruppe - og hva som kan bidra til økt motivasjon. 

Har du noen tips til elevene når det kommer til å formidle alt de har gjort i prosjektet i rapporten? Fra å redegjøre for problemstillingen de har valgt, til å presentere forskningsfunnene sine? 

Først og fremst vil jeg råde elevene til å skrive ned alt de gjør i løpet av prosessen og ikke tenke at rapporten er det siste som skal gjøres. Om de skriver ned både hva de gjør, hvorfor de gjør dette, funn osv., vil det som står igjen til slutt være redigering. Her har dere i Holbergprisen i skolen laget en mal for disposisjon, som jeg fikk mine elever til å ta i bruk fra første time. De opprettet da et dokument som de delte med meg, og begynte å skrive. Selve redigeringsarbeidet er det siste elevene gjør, og da er det viktig å huske på at det er problemstillingen som skal være i fokus gjennom hele rapporten. Alle valg som tas må vurderes opp mot om en får svar på problemstillingen eller ikke. 

Et annet tips er å si til elevene at det ikke finnes en perfekt forsoningsprosess. Elever ønsker gjerne å unngå å skrive om mangler eller feil som de har gjort i forskningsprosessen, gjerne ting de oppdager i etterkant. Men her er det mye bedre å skrive om dette og konsekvenser dette får for tolkningen av funnene. Det å gjennomføre undersøkelser handler ikke om å unngå feil eller mangler, men nettopp å skrive om valgene som tas og vurdere fordeler og ulemper ved dette. 

Vi takker Mona Langø for gode indspil til forskningsprosessen. Vi minner også om at vi har flere tips i våre forskningsressurser.