Etnisitet

Hva er egentlig etnisitet, og hvordan tenke på begrepet etnisitet? Hvilke forskjeller kan trekkes frem i forskning og hvordan gjøre dette? Hvilke spørsmål kan stilles til etnisitet, og forandrer det seg over tid? 

30. oktober 2020
Lesetid: 4 minutter

Hva er etnisitet? Etnisitet er et fagbegrep samfunnsforskere bruker for å beskrive én av menneskets mange måter å skape orden i tilværelsen på. Etnisitet henviser ikke til trekk eller egenskaper ved en bestemt gruppering, men til hvordan grenser mellom grupper oppstår, uttrykkes og videreføres. Selv om det som markerer disse grensene endrer seg over tid, fortsetter de likevel å være viktige for oss. Så selv om for eksempel ‘etnisk norsk’ med all sannsynlighet vil være en meningsfull kategori om hundre år, er det som tolkes som tegn på grensene mellom ‘norsk’ og ‘annet-enn-norsk’ i stadig flyt.  

Tenk deg et samfunn der hva du spiser avgjør din sosiale tilhørighet; eller der det å gå med en spesiell type skjerf bestemmer hvilken gruppe du regnes med i; eller der et skifte fra å være gjeter til å bli bonde, betyr at du ble hetende noe annet og er forventet å tenke om deg selv som hjemmehørende i en annen gruppe. Alle disse tre er eksempler på etniske skillelinjer som faktisk finnes.  

Forskjeller som får betydning 

Hvis det høres tilfeldig ut, så er det fordi det nettopp er det det er – sett med et utenfrablikk. I Norge og mange europeiske land vil ofte hudfarge, språk eller religion være utgangspunktet for å snakke om ulike etniske grupper. Men det er mange eksempler på at ingen av disse tre nødvendigvis må være utgangspunkt for gruppedannelser – de må altså ikke ses på som sosialt betydningsfulle forskjeller. 

For det er forskjeller det er snakk om. Vi mennesker er nemlig en art som skaper mening i tilværelsen gjennom å vektlegge forskjeller – i en slik grad at det langt overgår hva som er nødvendig for vår arts overlevelse.  

Bare det å kaste et kjapt blikk rundt i et rom med elever vil gi en hel masse informasjon: Kropp, klær, hårfarge og sminkebruk og mye annet er tegn vi tillegger mening, og som vi sorterer gjennom å putte dem i ulike kategorier. Noen av disse kategoriene er kanskje ganske nye eller lite viktige for den som observerer. Derfor er de også lette å tilpasse nye erfaringer, eller forkaste når det ble tydelig at de ikke holdt mål.  

Sosiale kart 

En del kategorier har vist seg å være nyttige for oss over lang tid, og er kanskje til og med arvet fra tidligere generasjoner. Da er de vanskeligere å kvitte seg med, rett og slett fordi de blir en slags felles sosiale kart, som vi bruker for å navigere i samfunnet, og også er et vokabular for å snakke om forskjeller.  

Etnisitet er ett av disse kartene. Ordet stammer fra det greske ethnos, som betyr ‘folk’ eller ‘gruppe’. Tidligere i samfunnsforskningen ble det brukt for å snakke om kjennetegn ved enkeltgrupper. Det var den norske sosialantropologen Fredrik Barth som fikk oss på bedre tanker. I en berømt bok fra 1969 samlet han bidrag hovedsakelig fra norske kolleger, som viste at det ikke dreide seg om trekk ved en gruppe, men hvilke trekk som ble fremhevet for å uttrykke forskjell til andre grupper.

Image
etnisitet
Kropp, klær, hårfarge og sminkebruk og mye annet er tegn vi tillegger mening når vi vurderer andre mennesker og kulturer som er forskjellige fra oss selv. Foto: Detalj fra veggmaleri av Eduardo Kobra, oppført i forbindelse med OL i Brasil. Via lcarissimi fra Pixabay.com

Kontraster

Når vi snakker om etnisitet, er det altså underforstått at vi snakker om kontraster ved en relasjon, på samme måte som at det kreves to hender for å klappe. Alt av kulturtrekk kan bli råmateriale for å skape slike kontraster. Det gjør også at alt kan endres, nettopp fordi det ikke er kontrastene selv som er det vesentlige, men at de etniske grensene oppleves som sosialt relevante og meningsfulle.  

Tidlige samfunnsteoretikere som Karl Marx og Max Weber tenkte at i modernitetens kjølvann ville alle før-moderne identiteter forsvinne. Denne oppfatningen har vist seg ikke å tåle møtet med virkeligheten. Etnisitet og andre prosesser som skaper eller opprettholder sosiale skillelinjer er altså i høyeste grad også moderne fenomener. Og med en stadig tettere økonomisk og delvis også kulturell integrering av mennesker og samfunn i et globalt fellesskap, ser det ut til at disse forskjellene blir stadig viktigere for oss.  

Forandring over tid

Kort sagt: Kontakt med andre gjør nok at vi blir likere rent objektivt, men også at vi blir mer klar over de forskjellene som faktisk eksisterer – og kanskje også mer opptatt av å vedlikeholde disse forskjellene. Enkeltindivider kan krysse etniske grenser, og det som markerer grensene endres over tid. Det eneste vi kan si sikkert om hva som vil utgjøre grensene om femti år, for eksempel mellom ‘norsk’ og ‘ikke-norsk’ og hvem som blir regnet som etnisk norsk, er at det ikke vil være det samme som i dag. 

Litteratur og kilder

Hylland Eriksen, T. (2015). Ethnicity and nationalism.  Pluto Press

Hylland Eriksen, T. (2010) Små steder, store spørsmål. Universitetsforlaget

Jenkins, R.(2014). Social identity. Routledge