Gjennomføring av forskningsprosjekter
Hva gjør du når forskningsspørsmålet er formulert? Hvilken teori og metode skal du finne svaret med? Og hvilke etiske vurderinger må du gjøre i prosjektet?
Det kan være både spennende og vanskelig å finne ut hva man ønsker å forske på. I teksten «Prosjektutvikling» kan du lese om den aller første fasen i arbeidet med et forskningsprosjekt. Men hva gjør man så, når man har valgt et forskningsfelt og begynt å spisse seg inn mot et konkret tema? Det kan være lurt å begynne med å prøve å formulere et forskningsspørsmål. Dette spørsmålet må si noe om hva du vil undersøke eller hva du vil finne svar på. Noen ganger kan det være nyttig å stille et overordnet forskningsspørsmål og to til tre underspørsmål. Senere i prosessen må du være forberedt på at forskningsspørsmålet kan bli endret, enten fordi du finner ut at det er andre ting som er enda mer interessant, eller fordi datamaterialet viser seg å gi svar på andre spørsmål enn du forventet.
Hvilken metode passer ditt prosjekt?
Så snart du har formulert et forskningsspørsmål er det viktig å spørre seg hvordan du kan finne svar på spørsmålet. Dette handler i stor grad om hvilken eller hvilke metoder du vil benytte, altså hvordan du vil gå fram for å finne svar på forskningsspørsmålet. Ulike metoder kan bidra til å skape ulike typer datamateriale. Ulike metoder kan med andre ord gi forskjellig grunnlag for å finne svar på et forskningsspørsmål. Derfor henger forskningsspørsmål og metode tett sammen.
Hvis du formulerer et forskningsspørsmål som innebærer at du vil undersøke omfang eller hyppighet, må du velge en kvantitativ metode for å kunne finne svar på spørsmålet. Dersom du formulerer et forskningsspørsmål som innebærer å undersøke for eksempel personers erfaringer, relasjoner mellom mennesker eller meningsinnholdet i ulike typer tekster eller visuelle framstillinger, vil det være naturlig å velge en kvalitativ metode. Noen ganger har man kanskje bestemt seg på forhånd for hvilken metode man vil bruke. Man vil for eksempel gjennomføre spørreundersøkelser eller gjøre intervjuer. Da er det viktig å utforme forskningsspørsmål som samsvarer med den metoden man har bestemt seg for å bruke. Andre ganger begynner man med å formulere et forskningsspørsmål og deretter blir det klart hvilken metode man bør velge for å finne svar på spørsmålet.
I store forskningsprosjekter er det mulig å bruke flere metoder. Man kan både gjennomføre kvantitative spørreundersøkelser og dessuten gjøre kvalitative intervjuer med enkeltmennesker. På den måten kan man etablere et bredt datamateriale som kan gi grunnlag for å svare på forskningsspørsmålet på flere måter. Ofte vil det være naturlig å gjøre en forundersøkelse, enten ved bruk av kvalitativ eller kvantitativ metode, og deretter gjøre en ny undersøkelse som bygger videre på den første, med en annen metode. I mindre forskningsprosjekter er det imidlertid vanlig å bruke kun én metode for å samle datamateriale.
I små forskningsprosjekter som gjennomføres av studenter eller skoleelever, er det mest vanlig å gjøre kvalitative studier. Denne typen studier kan gjennomføres på relativt kort tid og de er fleksible og kan derfor justeres og endres underveis. Kvantitative undersøkelser kan på sin side være dyre og tidkrevende, men det kan selvsagt være mulig å bruke kvantitative metoder også i mindre forskningsprosjekter. I tekstene om kvalitative metoder og kvantitative metoder kan du lese mer om hva som kjennetegner de ulike metodene, og hvordan man bør gå fram når man skal bruke ulike metoder.
Forskningsetiske utfordringer
Etikk er et svært viktig aspekt ved gjennomføringen av forskningsprosjekter. Gjennom hele forskningsprosessen, fra begynnelse til slutt, er det viktig å tenke gjennom hvilke forskningsetiske utfordringer som kan oppstå, og hvilke forskningsetiske retningslinjer man må følge. Det er for eksempel viktig å sørge for at de som deltar i prosjektet, gjerne kalt forskningsdeltakere eller informanter, har fått god nok informasjon til å ta det som kalles et informert samtykke til å delta i prosjektet. Det er også viktig å spørre seg om det er noe ved den gruppen mennesker man ønsker å utvikle ny kunnskap om, som gjør at de er særskilt utsatte eller sårbare, slik at man må være spesielt varsom og gjennomtenkt underveis. Krever forskning på denne gruppen at man tar noen særskilte forskningsetiske hensyn?
I arbeidet med å skrive oppgaven, altså formidle funn fra forskningsprosjektet sitt, er det også svært viktig å tenke gjennom forskningsetiske spørsmål knyttet til anonymisering av forskningsdeltakerne. Har du sikret godt nok at deltakere ikke kan bli gjenkjent av noen som leser oppgaven? Har du sikret godt nok at ingen vil kunne ta skade av den kunnskapen som formidles gjennom oppgaven? I teksten om forskningsetikk kan du lese mer om dette. Den teksten kan det være lurt å lese flere ganger, både helt i begynnelsen av prosessen og underveis i arbeidet. Forskningsetiske retningslinjer som gjelder innen humaniora, samfunnsfag, juss og teologi finner du her.
Datainnsamling og veien videre
Når man i tråd med metodiske føringer og forskningsetiske retningslinjer, har etablert et datamateriale som skal gi grunnlag for å svare på forskningsspørsmålet, går man inn i en ny fase i forskningsprosessen. Dette kan ofte være et vanskelig punkt. Hva gjør man nå? Hvordan skal man ta fatt for å komme videre? Datamaterialet kan virke uoversiktlig eller forvirrende. Kanskje gir det ikke svar på det man hadde tenkt eller håpet? Kanskje handler materialet om ting man ikke hadde forventet? For å komme videre må man ofte gjøre flere ting samtidig: Man må både jobbe med sitt eget datamateriale og samtidig fortsette å lese relevant litteratur som kan bidra til å kaste lys over egne data. Men aller først kan det være lurt å lese veldig grundig gjennom sine egne data mens man stiller spørsmål av typen: Hvilke temaer dukker opp i materialet? Er det noen ting som går igjen, noe som kan se ut til å danne et mønster? Dukker det opp ting i materialet som er veldig overraskende? Det er ingen enkel jobb å systematisere et datamateriale. Det kan være forvirrende og kreve tålmodighet. Men denne systematiseringsjobben er helt avgjørende for arbeidet videre. Jo grundigere man jobber med å få oversikt over datamaterialet jo enklere blir det å gjøre gode analyser som fremstår som troverdige, og jo enklere blir det å beskrive analyser og funn i den skriftlige prosjektrapporten.
Samtidig som man arbeider med å systematisere, forstå og fortolke sitt eget datamateriale, er det viktig å lese relevant litteratur. Annen forskning innen samme forskningsområde og relevante teoretiske perspektiver, hjelper oss med å forstå vårt eget datamateriale bedre. Derfor må vi stadig stille spørsmål av denne typen: Hva trenger jeg for å forstå datamaterialet mitt? Eller sagt på en annen måte: Hva trenger jeg for å kunne gjøre gode analyser? Hvilke teoretiske perspektiver kan hjelpe meg? Hvem har skrevet om de samme tingene eller om ting som ligner, på måter som kan kaste lyst over mine egne data? I teksten om analysemetoder finner dere mer konkrete tips til hvordan man kan gå fram i analysearbeidet.