Av Charlotte Muri

I 2012 vant sørlandsjenten Malene Bue Holbergprisen i skolen med sitt prosjekt «Min familie under den industrielle revolusjon». Malene har ved hjelp av å nærlese brev skrevet av hennes tipptippoldeforeldre forsket på hvordan familien hennes ble påvirket av industrialiseringen innenfor norsk skipsfart på slutten av 1800-tallet. I det tverrfaglige prosjektet mellom norsk og historie har hun blant annet benyttet komparativ studie for svare på problemstillingen. Funnene Malene gjorde viser at familien hennes ble påvirket spesielt økonomisk av industrialiseringen, som igjen satt rammer for deres levemåte.

Et originalt valg av kildemateriale

Malenes valg av brev som kildemateriale har ifølge fagjuryen tilført «ny viten og nye perspektiver til sitt emne». Hun beskriver selv hvordan hennes prosjekt viser et annet perspektiv enn det man kan lese i lærebøkene om industrialiseringen.

– Jeg valgte å bruke brev som kilde fordi det ga meg muligheten til å forske på industrialiseringen i Norge fra ett nytt perspektiv. Det gir et inntrykk av det som skjedde fra en annen side, fra min familie sitt perspektiv. Brevene er skrevet av mine tipptippoldeforeldre Peder Bendix Olsen og Henriette Olsen, og forteller om hvordan arbeidsmuligheter og lønningsforhold var på slutten av 1800-tallet. Kildematerialet mitt viser hvordan industrialiseringen påvirket dem som faktisk opplevde det som enkeltmennesker. Brevene var ofte personlige og det var veldig spennende for meg å lese dem.  Det personlige innholdet gjorde også at jeg måtte sette begrensninger for hva jeg valgte å ta med i oppgaven.

Hvordan var prosessen med arbeidet, møtte du på noen utfordringer?

– Jeg brukte mye tid i forkant av selve oppgaveskrivingen bare på å lese gjennom og velge ut hva jeg skulle bruke av alle 95 brevene som eksisterte. En utfordring var kanskje det å disponere tiden i forhold til at vi hadde andre fag utenom dette prosjektet også. Jeg brukte mye tid på oppgaven, både med forarbeid og selve skriveprosessen. Men det hjalp meg at jeg hadde erfaring fra året før da jeg også deltok i konkurransen.

Overgangen til livet som medisinstudent i Bergen

I dag studerer Malene medisin på førsteåret ved Universitet i Bergen. Overgangen fra videregående skole til studenttilværelsen omtaler hun som spennende, men krevende. Hun har også valgt et helt annet felt sammenliknet med hva oppgaven hennes for Holbergprisen i skolen tok for seg. Vi spurte henne om hun opplever at det er noen likheter eller ulikheter i måten man studerer på i humaniora og realfagsfeltet?

– Det er jo en litt annen måte å tenke på innenfor realfag, men likevel har jeg opplevd hittil at det er likheter i studieteknikken. Jeg brukte veldig mye tid på å lese litteratur på feltet i forbindelse med oppgaven min, og det har jeg også gjort nå i det første året som student. Når det gjelder selve feltet så har jeg hatt flere realfag på videregående, så jeg føler at overgangen har vært naturlig, selv om jeg savner å ha fag som historie også.

Hva er det du brenner for innenfor medisinstudiet i dag?

– Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe folk og gjøre vanskelige ting litt lettere. Leger har et stort ansvar og noe av det som gjorde at jeg valgte å studere medisin er også mulighetene som ligger i det. Man kan gjøre så mye forskjellig og få variasjon i hverdagen.

Malene forteller at hun har veldig lyst å studere i utlandet i fremtiden. I utgangspunktet ser Malene for seg å jobbe i Norge, men da de fikk besøk av Mads Gilbert fra Leger Uten Grenser ble hun veldig inspirert til å tenke på å jobbe i utlandet for en periode. Hun ytrer et ønske om å lære mer om hvordan systemet på det medisinske området fungerer i andre land, og forteller engasjert om hvordan studentene får muligheten til å reise til India eller Afrika for å lære mer om dette på tredje året i studiene.

Velg noe som motiverer deg

Det beste rådet Malene har til fremtidige deltakere i Holbergprisen i skolen er å velge en oppgave som man synes er gøy, fordi hun mener det vil føre til at man holder motivasjonen oppe gjennom prosessen.

– Jeg har lært mye av arbeidet med prosjektet mitt. Det er en verdifull erfaring å ha skrevet en såpass omfattende oppgave, og i tillegg har jeg lært mye om min egen families historie. Et godt råd er å vite hvordan man skal disponere tiden sin, og hvis man er flere som samarbeider må man fordele arbeidsmengden rettferdig. Man må også klare å begrense seg, jeg kunne skrevet om mye mer ut i fra mitt kildemateriale. Jeg har fått en veldig positiv erfaring av å delta i Holbergprisen i skolen.