Forskerkontakten: Louisa Olufsen Layne

24.02.2023

Forskerkontaktene gjør en svært viktig jobb med å følge opp elever og lærere underveis i deltakelsen. Louisa er en av årets forskerkontakter, og veileder elever ved Oslo katedralskole.

"Jeg tror man må gi ungdommer informasjon om hvilke muligheter som finnes og gjøre dem bevisst på at forskning er et både spennende og realistisk alternativ," sier Louisa Olufsen Layne. Vi har tatt en prat med Louisa for å høre mer om hennes forskningsinteresser, hennes tanker om formidling, om hvordan det er å arbeide med elever, og hennes råd til unge som vil forske. Louisa Olufsen Layne arbeider som førstelektor i engelskspråklig litteratur ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, ved Universitetet i Oslo. 

Har elevene du veileder interessert seg i forskning på "dine" felt, eller er de interesserte i helt andre tematikker? 

Elevene er interessert i forskning på mange forskjellige områder. Noen er interessert i temaer som er beslektet med mitt felt, men de fleste er opptatt av helt andre ting. Det er stor bredde. Media og markedsføring har en tendens til å komme med påstander om «hva ungdommene er opptatt av». Det tror jeg man skal ta med en klype salt. Det er noen temaer som går igjen og som kan ha sammenheng med hvilken generasjon de er. Men i det store og hele er det et veldig stort mangfold av temaer. Det er nettopp mangfoldet av ideer og perspektiver som gjør det så interessant å møte elevene. Der er naturligvis gøy å treffe likesinnede, men det er også fint å komme ut av min egen boble.

Du er opptatt av formidling, blant annet i "Louisas verden". Kan du fortelle litt om problemstillingene du tar opp her og hvordan de relaterer seg til forskningsinteressene dine? 

«Louisas verden» var en spalte hvor jeg prøvde å analysere og kommentere kulturelle tendenser og debatter i den norske offentligheten fra et mitt eget subjektive og faglige perspektiv. Jeg forsker på litteratur fra den afrikanske diasporaen eller det Holbergprisvinneren Paul Gilroy definerer som «The Black Atlantic». Jeg er også veldig opptatt av postkolonial teori, spesielt fra Kariben. Jeg synes postkolonial teori, svart intellektuell historie og multikulturell kulturteori fortsatt oversett og undervurdert i Norge, både i og utenfor akademia. Derfor ville jeg bruke spalten min til å formidle perspektiver som jeg synes fortjener mer oppmerksomhet og som andre kan ha nytte og glede av. Spalten min var et formidlingsprosjekt, men det var også et lite forskningseksperiment som jeg gjorde for å tenke videre rundt nytten av min egen forskning: Hva skjer hvis man anvender postkoloniale teori og svart teori på Norge og norsk kultur? Det er jo helt vanlig å bruke perspektiver fra f. eks Marx, Hegel eller Freud på helt forskjellige kulturer. Derfor ville jeg teste ut ideen min om at postkoloniale og svarte perspektiver er like universelle ved å sette dem ut i praksis.

Opplever du at elevene skjønner hva en forsker driver med og hvordan dere arbeider? 

Det varierer veldig. Mange har en grunnleggende forståelse av hva forskning er, men de er kanskje mer usikre på hvordan en forsker jobber i det daglige og går praktisk til verks. Og hvordan en forsker forholder seg til utfordringer som oppstår underveis i prosessen.

Hva tror du må til for at ungdommer skal se muligheter for en karriere innen forskning? 

Jeg tror man må gi ungdommer informasjon om hvilke muligheter som finnes og gjøre dem bevisst på at forskning er et både spennende og realistisk alternativ. Det tror jeg best skjer gjennom at forskningsmiljøer driver med aktiv og langsiktig rekruttering. Skolebesøk, konkurranser, informasjonsmøter eller prosjekter på videregående skoler der elever får prøve seg som forskere er veldig viktig. Holbergprisen i skolen er et slikt initiativ. Jeg har stor tro på effekten av å spre informasjon og møte elevene der de er, men jeg tror ikke det alene er nok. Man må også ha fokus på mangfold og aktivt utfordre myter, stereotyper og fastlåste forestillinger om hvem en forsker er. Dette er viktig for at flere unge skal kunne se for seg selv som forskere og for at flere skal ha troen på at de kan lykkes med det.

Du er også medlem av Kulturrådets FoU-utvalg. Kulturrådet arbeider med sin nåværende strategi blant annet med mangfold og et større ytringsrommet. Opplever du at ungdommene du møter som forskarkontakt er bevisste sine egne subjektposisjoner, både innenfor forskning og mer generelt? For eksempel med tanke på hva eller hvem de ønsker å forske på? 

Der er det også stor variasjon. Men jeg tror mange i den alderen fortsatt prøver å finne ut av hvem de er, og hva de er interessert i. Derfor vet jeg ikke om dette perspektivet er så godt egnet til å beskrive ungdommers ofte veldig spontane og nysgjerrighetsdrevne forskning. Men på generell basis, er mitt inntrykk at de er mer bevisst på deres egen subjektposisjon i samfunnet i forhold til kjønn, seksualitet, etnisitet, rase, funksjonsnedsettelser, klasse, religion og andre sosiale faktorer enn eldre folk. Og at de også er mer bevisst på hvordan det påvirker det de interesserer seg for.

Har du noen gode råd til ungdommer som brenner for en tematikk eller et fagfelt, og som har lyst til å jobbe og/ eller forske på dette? 

Følg nysgjerrigheten og det du brenner mest for. Akademisk sjargong og normer og regler for vitenskapelighet er veldig viktig, men det er noe de fleste kan lære seg hvis de vil. Det er den du er som gjør at du tenker på en spesiell måte, stiller spørsmålene du gjør og har noe originalt å komme med, så hold på det. Ikke gi opp når du får avslag eller føler at du «feiler». Det føler alle unge forskere før eller siden. Tenk heller at du kommer sterkere tilbake neste gang.

Vi er glade for at Louisa har tatt på seg oppdraget med å veilede elevene ved Oslo katedralskole, og er spente på å se resultatene av samarbeidet. Vi takker også for hennes refleksjoner rundt forskerrollen, og håper at mange unge som er nysgjerrige på forskning lar seg inspirere.