Veien videre etter Holbergprisen i skolen

17.11.2021

Tidligere deltakere i Holbergprisen i skolen tar vidt forskjellige veier etter deltakelsen i Holbergprisen i skolen. For å følge tidligere deltakeres utvikling gjennomfører vi intervjuer med noen av de tidligere deltakerne. I dag har vi pratet med Kanwarjot Kaur om Holbergprisen i skolen, og om hva hun har gjort siden deltakelsen.

Kaur deltok i Holbergprisen i skolen i 2017 fra Elvebakken videregående skole. Hun vant da andreprisen med sin forskningsrapport “Norge og ressursenes forbannelse”. I rapporten undersøker Kaur hvorfor norske oljefunn ikke førte til en svekket velferdsstat, som har vært normen i mange utviklingsland, og hva som fører til at stater forvalter naturressurser på en god måte.  

God introduksjon til forskning 

I oppgaven brukte Kaur dokumentanalyse for å forklare grunnene til at Norge har unngått “ressursenes forbannelse”.  Hun fant ut av at grunnen til at Norge unngikk ressursenes forbannelse er en kombinasjon av sterke demokratiske institusjoner, historisk tidspunkt, og gode politiske intensjoner.  Oppgaven er aktuell den dag i dag, da den tar opp spørsmål som statens rolle i oljesektoren, offentlig sektors størrelse i økonomien,  handlingsregelen og betydningen av demokratiske institusjoner.  

I tillegg til å gjennomgå et omfattende datamateriale i arbeidet med oppgaven, intervjuet også Kaur en oljehistoriker og en professor i petroleumsøkonomi.  Juryen fremhevet i sin begrunnelse for hvorfor Kaur var en av finalistene særlig en moden og viktig problemstilling, et grundig arbeid, og et godt språk. 

Hva husker du best fra arbeidet med oppgaven?   
  

– Det jeg husker best er hvor morsomt arbeidet med selve oppgaven var. Å kunne sette opp en helt egen problemstilling og få forske på den nærmest fritt var en unik opplevelse! I tillegg husker jeg også selve temaet for min oppgave og forskningen jeg gjorde – det er stadig noe jeg tenker tilbake på og vender tilbake til. 

 

Videre forteller Kaur at det viktigste hun lærte var hvordan man går frem med ulike forskningsmetoder for å finne svaret på en problemstilling.  

– Måten man finner og bearbeider informasjon er definitivt noe jeg har fått bruk for mange ganger senere. 

 

Hun husker godt hvordan det var å bli hedret under Holberguken. Kaur trekker frem det å snakke om sin egen forskning og å bli tatt såpass på alvor, og det å møte de andre vinnerne og høre om mye annen spennende forskning som særlig minneverdig.

–  Hele prisuka i Bergen er noe jeg stadig tenker tilbake på med glede, og er noe av det fineste jeg har vært med på.   

 

Fra skolebenken til universitetet 

I tiden etter deltakelsen i Holbergprisen i skolen har Kaur studert  juss ved Universitetet i Oslo. Overgangen fra videregående til universitetet var ifølge henne selv fin, men det var en ting som overrasket henne.  

–  Den største forskjellen var arbeidsmengden – det forventes mye mer egenarbeid i høyere utdanning enn på videregående. Selv om man raskt blir vant til det kan det virke ganske overveldende i starten, forteller Kaur. 

Flere av erfaringene fra Holberprisen i skolen kom til nytte i overgangen til høyere utdanning. Hun trekker frem to som særlig nyttige.  

–  Jeg opplevde å få veldig god kontroll på dette med langvarig arbeid og å skrive lengre tekster. I tillegg får man virkelig god kontroll på bibliografi-lister og fotnoter gjennom Holberg-prisen i skolen, og det er definitivt noe jeg har fått bruk for mange ganger i løpet av studiet! 

Kaur landet på å begynne på jussen etter å ha tenkt gjennom hva slags jobber hun syntes virket spennende, men hun innrømmer også at det var mye magefølelse. Etter å ha jobbet med Holbergprisen i skolen satt hun igjen med et inntrykk av at økonomi og jus hadde vært viktige for Norges oljehistorie, som var de to studiene hun sto mellom.  
 
–  Til andre i samme situasjon kan jeg tipse om at man bør lytte til magefølelsen. Om man står mellom to studier kan det også være nyttig å huske på at det er helt greit å bytte eller studere flere fagfelt senere – ofte er det viktigste bare å komme i gang, så skjønner man raskt hva man liker og ikke. 

Hun er likevel tydelig på at det er lurt å tenke langsiktig, samtidig som man lytter til magefølelsen. 

–  Man bør også tenke litt på at det ikke bare er studiet som skal være interessant, men at man som oftest også ender med å jobbe med det resten av livet. Også er det viktig å huske på at det som regel går bra til slutt, nesten uansett hva man velger! 

 
Tør å stille spørsmål og være nysgjerrig 

Hun råder andre som skal delta i Holbergprisen i skolen til å velge et tema man har en genuin interesse for.  

 
– Temaet jeg forsket på lå kanskje litt utenfor det faget jeg skrev oppgaven i, men det gjorde selve forskningsarbeidet utrolig interessant. I tillegg var det å gjennomføre dybdeintervjuer med forskere og professorer på feltet som en del av forskningen veldig lurt – de var utrolig hyggelige og hjelpsomme, og kom også med mange gode innspill og tips til hvordan jeg kunne gå frem videre.