Den 1. juli 2023 overtok Jørgen Magnus Sejersted vervet som Holbergprisens styreleder, etter professor Kjersti Fløttum. Sejersted er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og forsker i hovedsak på litteratur fra tidlig nytid – perioden rundt år 1700. Spesielt står Ludvig Holbergs og Henrik Wergelands forfatterskap sentralt i hans forskning.

Hva var de viktigste grunnene til at du takket ja til vervet som styreleder for Holbergprisen?

Dette er et interessant verv. Holbergprisen er en viktig markering av en gruppe fag som betyr mye for kulturen og samfunnet. Det er en veldrevet pris som har etablert sterke tradisjoner og som ikke bare handler om internasjonal toppforskning, men også om unge forskere (Nils Klim-prisen), samarbeid med skolen (Holberg i skolen) og aktuell samfunnsdebatt (Holbergdebatten). Det er ganske omfattende aktivitet, en fantastisk bukett, og jeg gleder meg til å kunne bidra.

Hva ser du frem til som styreleder, og har du noen spesielle mål eller ambisjoner for Holbergprisen?

Styret er selvfølgelig ikke involvert i fagkomitéenes vurdering  av de aktuelle priskandidatene, så hovedsaken er at det gode samarbeid med sekretariatet og departementet fortsetter innenfor tydelige og trygge rammer. Et naturlig mål for meg er ikke endringer, men å opprettholde prisarbeidets innretning, nivå og forankring ved UiB og samtidig tydeliggjøre den ytterligere som en nasjonal og internasjonal pris.

En ting som allerede står på agendaen, er å jobbe for at prisen blir enda mer internasjonalt kjent og at det kommer inn gode nominasjoner fra hele verden. Så ser jeg jo personlig fram til å kunne komme med noen små Holberg-drypp i relevante sammenhenger, det går mange linjer fra dagens fagdebatt tilbake til de problemer som opptok ham på begynnelsen av 1700-tallet. 

Et hovedformål ved prisen er å anerkjenne banebrytende forskning innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag, samt å bidra til å løfte fagområdenes status, både i og utenfor Norge. Er det noe du ser på som særlig viktig eller utfordrende i dette arbeidet?

Dette er jo en gruppe fag som står relativt strekt i det norske samfunnet. Men de henger ofte etter i forskningspolitiske sammenhenger, og generelt synes jeg nok at kunnskapspolitikere fokuserer for lite på kulturbyggende og samfunnsbyggende fag. Dette er et paradoks for meg ettersom det er mange utviklingstrekk i samfunnet som skulle tilsi at kulturell og demokratisk kompetanse er ekstremt viktig akkurat i vår tid, og da går den en ubrutt linje fra internasjonal toppforskning og helt ned i det enkelte klasserommet – en samfunnsavgjørende sammenheng som Holbergprisen manifesterer i sitt arbeid.

Så er det jo andre utfordringer, som at disse fagområdene ofte er nasjonalt eller kulturelt forankret, og at internasjonale rangeringer dermed kan være krevende. Men nettopp her tenker jeg at prisen kan ha en særlig funksjon i å styrke internasjonale referansepunkter, tydeliggjøre de allmenne problemstillingene som gjelder alle og skape debatt på tvers av faglige linjer. Historisk sett har prisens fagområder felles opphav, og selv om vi nå lever i spesifikke og sterke fagtradisjoner, kan vi ha stor nytte av å se de perspektivene som knytter oss sammen.

En viktig del av Holbergprisens aktiviteter er Nils Klim-prisen for yngre forskere i Norden og den nasjonale Holbergprisen i skolen-konkurransen for elever i den videregående skole. Hva mener du er viktig i arbeidet for å fremme de unges interesse for forskning innen prisens fagområder? Og hvordan kan prisen best bidra til å vise forskningens samfunnsrelevans for en bredere offentlighet?

Det jeg liker aller best med Holbergprisen, er nettopp at den forener toppforskning med samfunnsdebatt, unge forskere og, ikke minst, skoleverket. Holbergprisen i skolen er en unik sjanse til å støtte engasjerte lærere som vil vekke kunnskapsglede i elevene og la dem fordype seg i faglige problemstillinger knyttet til den virkeligheten som omgir dem i det daglige. At ungdom kan læres opp i å få et analytisk, kritisk og kunnskapsbasert blikk på kulturen omkring seg, er jo helt avgjørende.

Når det gjelder å vise forskningens samfunnsrelevans, er det mulig vi kan arbeide enda mer aktivt med formidling, men her mener jeg prisarbeidet allerede spiller en viktig rolle gjennom sine fire aktiviteter og har generert mye konstruktiv debatt.