Årets vinner av den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen er Elise Harwiss ved  Elvebakken videregående skole i Oslo, med prosjektet: «Pårørendes rolle i heroinassistert behandling». Det er andre gang Elvebakken vinner førsteprisen.

Det siste året har det i Oslo og Bergen blitt iverksatt et tilbud om heroinassistert behandling av rundt 200 opiatavhengige rusmisbrukere. Målet er blant annet å redusere dødelighet og sykdomsrisiko, samt å bedre sosial tilpasning og hverdagsstruktur. I rapporten undersøker Harwiss hva slags rolle de pårørende har i dette behandlingsprosjektet, og hvordan de blir ivaretatt.

Harwiss viser at pårørende ikke er tiltenkt noen fremtredende rolle i behandlingen, og at deres rettigheter fremstår som mer som en politisk diskurs enn som en del av behandlingshverdagen.

«Rapporten er et betydelig bidrag til å synliggjøre en ofte oversett gruppe og holder gjennomgående svært høy kvalitet», sier fagjuryen i sin uttalelse. «Harwiss viser hvordan det å løfte pårørendeperspektiver kan forbedre både deres situasjon og utgjøre et potensial for å bedre de rusavhengiges sosiale nettverk.»

Andrepris til Longyearbyen skole, tredjepris til St. Olav vgs.

Live Strømshoved ved Longyearbyen skole kom på andreplass i årets konkurranse, med rapporten «Snøkrabbe – sett i et folkerettslig perspektiv.» Prosjektet handler om norsk suverenitet på Svalbard og utforsker hvordan snøkrabben har blitt et storpolitisk spørsmål. Utgangspunktet er tvisten mellom Norge og EU om adgang til snøkrabbefiske i fiskevernssonen rundt Svalbard.

Tredjeprisen gikk til Sverre Stalsberg ved St. Olav videregående skole i Stavanger, for prosjektet «Hvorfor er kriminallitteratur underholdende?» Her undersøker Stalsberg hvilke litterære virkemidler som blir brukt for å skape spenning i norsk kriminallitteratur i dag, og han analyserer  de to kriminalromanene Når det mørkner av Jørn Lier Horst og Som et speil av Gunnar Staalesen.

Rekordmange elever har deltatt

Holbergprisen i skolen er en nasjonal årlig konkurranse for elever i den videregående skole. Formålet med prosjektet er å bygge bro mellom videregående skole og høyere utdanning og å fremme human- og samfunnsfagene.

Hvert år velges 20 skoler ut til å delta i forskningskokurransen. I år har 1053 elever, fra Svalbard i nord til Vennesla i sør, vært med og forsket på en rekke ulike temaer innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det er det høyeste antall elever hittil.

Hver deltagerskole sender inn opptil tre av elevprosjektene til vurdering, og i år mottok fagjuryen totalt 57 bidrag. Blant de innsendte besvarelsene velges det ut tre finalister, og vinnerne av 1., 2. og 3. pris mottar henholdsvis kr. 30.000, kr. 20.000 og kr. 10.000.

Lærerpris til Spjelkavik videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på kr. 20.000 basert på rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. 

Årets lærerpris går til Hildegunn Stokke Rasmussen ved Spjelkavik videregående skole i Ålesund. Hun mottar prisen for sin rapport «’Følte det kom til å bli litt mye.’ Eit forsøk på å forstå kva det er som gjer at elevane vel det trygge og kjente framfor meir sjølvstendige læringsprosessar.» Rasmussen vant også lærerprisen i 2021, og hun er den første som mottar prisen for andre gang.

Fagjuryen peker på at Rasmussen reflekterer over hva som ligger bak elevers valg mellom å delta i Holbergprisen i skolen eller heller følge ordinær undervisning. Hun løfter også frem spørsmål knyttet til hvilke læringssyn og verdier de nyere læreplanene fremmer på elevnivå. Dette er viktige spørsmål som fortjener oppmerksomhet, uttaler juryen.

Holbergprisens faglige leder, professor Bjørn Enge Bertelsen, sier det er gledelig å se at det har vært en positiv trend over mange år der stadig flere lærere velger å sende inn lærerrapport. "Gjennom lærerrapporterene ser vi at lærerne både reflekterer grundig over og videreutvikler sin egen undervisningspraksis og profesjon. At stadig flere velger å levere inn en lærerrapport til oss, gjør oss enda bedre i stand til å legge til rette for at Holbergprisen i skolen skal være en lærerik opplevelse for både lærere og elever også i årene fremover", sier Bertelsen.

Krevende forhold for skolene

Etter to år med koronapandemi, har det vært krevende forhold for deltagerskolene også i år. Blant annet har sykdomsfravær skapt utfordringer. Juryen er imponert over hvordan elevene likevel har klart å gjennomføre så gode og varierte forskningsprosjekter. 

«Årets prosjekter har stor faglig bredde, og vi ser at mange samfunnsfag og humanistiske fag er representert, deriblant litteratur, juss, filosofi, sosiologi og statsvitenskap. Det er også gledelig å se at samfunnsdebatten gjenspeiles i elevenes interesser», sier juryleder Stine Helena Bang Svendsen.

Finalistene vil feires og motta sine premier under Holberguken i Bergen i juni.

Juryens begrunnelser kan leses her: 1. plass, 2. plass, 3.plass – og her: lærerprisen.

Hva slags inntrykk har juryen av den tematiske bredden i årets konkurranse?

«Årets prosjekt har stor faglig bredde, og vi ser at mange samfunnsfag og humanistiske fag er representert, deriblant litteratur, juss, filosofi, sosiologi og statsvitenskap. Det er også gledelig å se at samfunnsdebatten gjenspeiles i elevenes interesser. I år har vi for eksempel hatt flere gode oppgaver som belyser ruspolitikk.»

Kunne problemstillingene og innfallsvinklene elevene bruker, også blitt anvendt i det akademiske miljøet?

«Absolutt. Elevene er veldig originale i sine spørsmål. Det gjør at vi får gode bidrag til felt som det ikke forskes så mye på, for eksempel kriminallitteratur. Elevene gjør også forskning bare de kan gjøre så godt som de gjør, fordi de undersøker egen ungdomskultur med et annet blikk enn det voksne har. Årets russedebatter kan belyses på svært opplysende måter med elevers Holbergprosjekter.»

Er det temaer eller problemstillingar dere gjerne skulle sett at elevene var interessert i å forske på i neste års konkurranse?

«Det er alltid gledelig når elever bruker sin egen nysgjerrighet og kunnskap til å lage originale spørsmål som vi i juryen ikke kunne kommet på. Derfor vil jeg helst at alle skal føle seg fri til å undersøke de ønsker. Det viktigste er å ha et engasjement og driv i undersøkelsen, som gjør det spennende å lære underveis.»

-  Leder av fagjuryen, Stine Helena Bang Svendsen

Årets fagjury

Juryen har i år bestått av:

• Stine Helena Bang Svendsen (juryleder), førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Hallvard Andre Kjelen, førsteamanuensis, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, Nord universitet
• Sveinung Arnesen, Samfunnsforsker ved NORCE; førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen
• Åsne Berge, avdelingsleder for studiespesialiserende fag ved Vest-Telemark videregående skole
• Jørn Ljunggren, Forsker II, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet